Teknologisenter i Santarém: Kan innovasjon gi nytt liv til Portugals distrikter?

Et tidligere kjøpesenter i Santarém skal bli teknologisenter og inkubator for nye bedrifter. Prosjektet passer inn i et større bilde der Portugal forsøker å fordele arbeidsplasser, investeringer og kompetanse bedre – men det er viktig å skille mellom gode planer og resultater som faktisk varer.

Portugal har lenge hatt en tydelig geografisk ubalanse. Befolkning, arbeidsplasser og investeringer samler seg langs kysten og særlig rundt Lisboa og Porto, mens mange byer og kommuner i innlandet kjemper mot fraflytting og en aldrende befolkning.

Nå kommer det stadig flere signaler om at kunnskap, utdanning og teknologi skal brukes for å skape aktivitet utenfor de største sentrene.

I Santarém har kommunen vedtatt å kjøpe det tidligere kjøpesenteret Escala 4 i den historiske bydelen. Bygningen skal rehabiliteres og blant annet romme en bedriftsinkubator og hovedkontoret til et nytt teknologi- og innovasjonssenter. The Portugal News

Spørsmålet er om dette kan bli mer enn enda en offentlig finansiert bygning med et moderne navn.

Et gammelt kjøpesenter får nytt formål

Santarém kommune skal betale 607.000 euro for den tidligere handelsbygningen. En uavhengig vurdering hadde satt markedsverdien til rundt 607.800 euro.

Bygningen ligger i den historiske delen av Santarém og har behov for innvendig rehabilitering. Selve kjøpet skal finansieres gjennom en kommunal låneordning, mens kommunen planlegger å bruke midler fra Portugal 2030 til oppussingen.

Planen er at eiendommen skal inneholde:

• et teknologi- og innovasjonssenter
• en inkubator for nye bedrifter
• lokaler for foreninger og regionale organisasjoner
• aktiviteter som kan trekke arbeidsplasser og mennesker til sentrum

Kommunen håper samtidig at flytting av enkelte aktiviteter til det nye senteret skal frigjøre andre kommunale lokaler til kultur- og museumsformål.

Dermed handler prosjektet ikke bare om teknologi. Det er også et forsøk på å rehabilitere en tom eller lite brukt bygning og skape mer liv i en historisk bydel.

Er dette egentlig regjeringens distriktspolitikk?

Prosjektet er først og fremst et kommunalt initiativ. Det er Santarém kommune som kjøper bygningen og står bak planen. Man bør derfor være forsiktig med å fremstille teknologisenteret som et rent regjeringsprosjekt.

Likevel passer satsingen inn i en bredere politisk retning.

Portugal bruker betydelige nasjonale og europeiske midler på digitalisering, forskning, utdanning og regional utvikling. Portugal 2030 skal blant annet bidra til konkurransekraft og sosial og territoriell utjevning. Dersom rehabiliteringen i Santarém får støtte gjennom dette programmet, blir prosjektet en del av denne større satsingen.

Vi ser også andre tegn på økt oppmerksomhet rundt regionene. Regjeringen har varslet et nytt universitet i Bragança og det nordlige innlandet. Teknologi- og forskningsmiljøer bygges ut på Azorene, og det investeres i utdanning og teknologisk infrastruktur flere steder utenfor Lisboa og Porto.

Det er derfor mulig å se en retning: Portugal ønsker ikke at alle nye arbeidsplasser, studenter og investeringer skal ende i de samme pressområdene.

Men én bygning i Santarém er ikke i seg selv bevis på en vellykket distriktspolitikk.

Santarém er ikke det dype innlandet

Santarém ligger i Ribatejo, rundt 80 kilometer nordøst for Lisboa. Byen er ikke en del av kystbeltet på samme måte som Lisboa, men den er heller ikke like geografisk isolert som Bragança, Guarda eller deler av Alentejo.

Plasseringen kan faktisk være en fordel.

Santarém er nær nok Lisboa til at bedrifter, fagmiljøer og investorer kan samarbeide med hovedstadsregionen. Samtidig er kostnadsnivået og presset på boliger og næringslokaler normalt lavere.

Byen kan dermed fungere som en bro mellom Lisboa og det portugisiske innlandet – ikke som en konkurrent som skal erstatte hovedstaden, men som et sted hvor deler av veksten kan finne plass.

Dette kan være en mer realistisk modell for desentralisering enn å forsøke å flytte store teknologibedrifter direkte til svært små og avsidesliggende steder.

Teknologi med røtter i landbruket

Det nye senteret skal utvikles sammen med flere regionale aktører. Blant partnerne som er nevnt, finner vi:

• Universidade Politécnica de Santarém
• ISLA Santarém
• Centro Nacional de Exposições, kjent som CNEMA
• Instituto Nacional de Investigação Agrária e Veterinária
• Santarém kommune

Denne sammensetningen sier noe om hvilken retning senteret kan få.

Santarém og Ribatejo har sterke forbindelser til landbruk, matproduksjon, husdyrhold og landbruksmesser. Et teknologisenter her bør derfor ikke forsøke å kopiere et generelt oppstartsmiljø fra Lisboa.

Den største muligheten kan ligge i kombinasjonen av teknologi og regionens eksisterende næringer.

Det kan for eksempel dreie seg om:

• sensorer og droner i landbruket
• mer effektiv bruk av vann og gjødsel
• automatisering av produksjon
• energiløsninger for gårdsbruk og matindustri
• sporbarhet og matsikkerhet
• behandling av biologisk avfall
• klimatilpasning og forebygging av tørke
• digitale tjenester for små og mellomstore bedrifter

Slik innovasjon kan skape verdi lokalt og samtidig utvikle løsninger som kan eksporteres til andre land.

Kan dette dempe presset på Lisboa?

Dersom flere kvalifiserte arbeidsplasser etableres i Santarém, kan enkelte arbeidstakere velge å bo der fremfor i Lisboa-regionen. Det kan bety lavere boligkostnader, kortere avstander og mindre press på infrastrukturen rundt hovedstaden.

Men effekten av ett senter vil naturligvis være begrenset.

For å skape en reell geografisk utjevning må flere forhold være på plass samtidig:

• attraktive og stabile arbeidsplasser
• boliger som vanlige lønnsmottakere har råd til
• gode skoler og helsetjenester
• pålitelig kollektivtransport
• rask digital infrastruktur
• tilgang til kapital og kompetanse
• samarbeid mellom bedrifter og utdanningsinstitusjoner

Et teknologisenter kan bli en viktig brikke, men det kan ikke alene løse utfordringene i distriktene.

Hvis nyutdannede fortsatt må flytte til Lisboa for å finne jobb, hjelper det lite at de har hatt tilgang til et flott innovasjonsbygg i studietiden.

Fra tomme lokaler til levende sentrum

Valget av et tidligere kjøpesenter i den historiske bydelen er interessant.

Portugal har mange eldre sentrumsområder hvor handelen har flyttet til kjøpesentre og næringsområder utenfor byen. Resultatet kan være tomme butikker, forfalne bygninger og stadig mindre aktivitet etter arbeidstid.

Ved å legge et teknologisenter og en bedriftsinkubator til sentrum forsøker Santarém å snu denne utviklingen.

Arbeidsplasser kan gi kunder til kafeer, restauranter og butikker. Arrangementer og kurs kan trekke besøkende til området. Nye bedrifter kan etter hvert få behov for egne kontorer i nærheten.

Dette kan skape en positiv kjedereaksjon.

Men det kan også ende med at bygningen brukes mest på dagtid av offentlig ansatte og prosjektdeltakere, uten at den får særlig betydning for resten av bydelen. Forskjellen vil avhenge av hvordan senteret organiseres og hvem som faktisk slipper til.

Et senter er ikke det samme som et teknologimiljø

Mange byer ønsker seg innovasjonssentre og inkubatorer. Det er forståelig. Ordene forbindes med vekst, unge gründere, høyt utdannede ansatte og fremtidens arbeidsplasser.

Den virkelige testen kommer etter åpningen.

Et vellykket teknologisenter trenger mer enn moderne kontorer og møterom. Det trenger dyktige ledere, langsiktig finansiering og kontakt med markeder utenfor regionen. Gründerne må få tilgang til kunder, kapital, mentorer og kvalifiserte medarbeidere.

Senteret bør derfor vurderes etter konkrete resultater:

• Hvor mange bedrifter etableres?
• Hvor mange består etter tre eller fem år?
• Hvor mange arbeidsplasser blir skapt?
• Blir jobbene værende i Santarém?
• Samarbeider bedriftene med landbruket og næringslivet i regionen?
• Klarer senteret å tiltrekke privat kapital?
• Fører aktiviteten til mer liv i den historiske bydelen?

Uten slike resultater kan prosjektet bli en kostbar rehabilitering av en bygning, men ingen motor for regional utvikling.

Kan det være interessant for utlendinger i Portugal?

Et nytt innovasjonsmiljø kan også bli relevant for utenlandske innbyggere.

Mange som flytter til Portugal, har erfaring fra teknologi, markedsføring, ingeniørfag, finans eller internasjonal handel. Noen driver egne selskaper eller arbeider på avstand for utenlandske arbeidsgivere.

Dersom senteret blir åpent og internasjonalt orientert, kan det koble denne kompetansen med lokale bedrifter og portugisiske fagmiljøer.

For utlendinger som ønsker å starte virksomhet i Portugal, kan Santarém tilby en interessant kombinasjon: nærhet til Lisboa, lavere kostnader og tilgang til en stor landbruks- og matregion.

Det forutsetter imidlertid at senteret ikke blir et lukket offentlig prosjekt med vanskelig tilgjengelige ordninger og all informasjon kun på portugisisk.

Distriktspolitikk må handle om mer enn støtteordninger

Portugal kan ikke vedta seg bort fra den geografiske ubalansen. Folk og bedrifter flytter dit de finner arbeid, tjenester, boliger og muligheter.

Men offentlige investeringer kan gjøre flere steder konkurransedyktige.

Teknologisenteret i Santarém kan bli et eksempel på en fornuftig tilnærming: Man gjenbruker en eksisterende bygning, plasserer aktiviteten i sentrum og knytter satsingen til regionale utdannings- og forskningsmiljøer.

Det er likevel for tidlig å slå fast at prosjektet blir en suksess. Bygningen er kjøpt, men må rehabiliteres. Teknologisenteret skal fortsatt utvikles, finansieres og fylles med reell aktivitet. Planen skal presenteres offentlig under Web Summit i Lisboa.

Det avgjørende blir hva som skjer etter presentasjonene og åpningen.

En god retning – dersom arbeidsplassene følger med

Santarém trenger neppe å bli en ny teknologihovedstad. Målet bør heller være å bygge et miljø som passer til regionens egne fortrinn.

Koblingen mellom teknologi, landbruk, forskning, utdanning og lokal næringsutvikling kan gi mer varig effekt enn å forsøke å kopiere Lisboa. Samtidig kan rehabiliteringen bidra til å bringe aktivitet tilbake til den historiske bydelen.

Prosjektet støtter derfor tanken om et Portugal hvor ikke all vekst må skje langs en smal stripe ved kysten.

Hvis regjeringen, kommunene og næringslivet mener alvor med geografisk utjevning, må slike initiativer følges opp over mange år. Det må skapes arbeidsplasser som får unge mennesker til å bli, og som får andre til å flytte til regionen.

Først da blir et teknologisenter mer enn en bygning – og distriktspolitikken mer enn gode intensjoner.

En ny lukket Facebook gruppe har oppstått (Bli medlem):
Mitt Portugal – for Nordmenn i Portugal
https://www.facebook.com/groups/1334631331936936