AIMA-køen krymper – men mange står fortsatt uten bevis på at saken finnes

Portugal melder om fremgang i AIMA-kaoset. En egen gruppe dommere har behandlet nesten 20 prosent av rettssakene mot AIMA på tre måneder. Det høres positivt ut. Men for mange som har ventet i to, tre år eller mer, er virkeligheten fortsatt den samme: ingen tydelig status, ingen skriftlig bekreftelse og ofte ingen dokumentasjon på at saken faktisk er registrert hos AIMA.

Mange av oss kjenner noen som venter på AIMA.

• Noen venter på første oppholdskort.
• Noen venter på fornyelse.
• Noen venter på familiegjenforening.
• Noen venter på permanent opphold.
• Noen har vært hos kommunen, som sender dem til AIMA.
• Andre har vært hos AIMA, som sender dem tilbake til kommunen.

Felles for mange er følelsen av å stå fast i et system der ingen tar ansvar for å gi et klart svar.

Derfor høres det lovende ut når The Portugal News melder at en egen arbeidsgruppe har ryddet unna nesten 20 prosent av AIMA-relaterte saker på tre måneder.

Men nyheten må leses nøye.

Dette betyr ikke nødvendigvis at AIMA har løst 20 prosent av alle ventende oppholdssaker.

Det betyr at en dommergruppe har behandlet en betydelig del av rettssakene som immigranter har reist mot AIMA.

Det er en viktig forskjell.

22.436 saker på tre måneder

Ifølge nyheten har en gruppe på 28 dommere behandlet 22.436 saker i løpet av tre måneder.

Dette tilsvarer rundt 18 prosent av et etterslep på 124.000 saker da gruppen startet arbeidet i april.

Arbeidet skal ha foregått parallelt med dommernes vanlige oppgaver. Det ble i snitt behandlet 247 avgjørelser per dag i gruppen, med høy aktivitet i april, mai og juni.

På papiret er dette imponerende.

Det viser at det portugisiske rettssystemet faktisk forsøker å håndtere konsekvensene av AIMA-kaoset.

Men det viser også noe annet:

Når 124.000 mennesker må gå til rettssak for å få en offentlig etat til å gjøre jobben sin, er ikke problemet bare kø. Det er et systemproblem.

Dette handler om rettssaker – ikke alle AIMA-saker

Det viktigste å forstå er at denne nyheten gjelder saker der mennesker har gått til domstolene mot AIMA.

Det er ikke det samme som alle som venter på svar fra AIMA.

• Mange har aldri gått til sak.
• Mange vet ikke hvordan de skal gjøre det.
• Mange har ikke råd til advokat.
• Mange vet ikke engang om saken deres finnes i systemet.
• Mange har bare sendt skjemaer, e-poster eller møtt opp fysisk uten å få et formelt svar.

Dermed kan AIMA-problemet være langt større enn det tallet nyheten handler om.

De 124.000 sakene er rettssaker. Bak dem finnes sannsynligvis enda flere mennesker i administrativ limbo.

Når stillhet blir et rettssikkerhetsproblem

Det mest alvorlige er ikke bare at folk må vente.

Ventetid er frustrerende, men forståelig hvis man har et tydelig system, en registrert sak, et saksnummer og en forventet tidslinje.

Problemet oppstår når man ikke får noe.

• Ingen bekreftelse.
• Ingen status.
• Ingen saksbehandler.
• Ingen frist.
• Ingen skriftlig forklaring.
• Ingen formell avgjørelse man kan klage på.

Da blir ventingen mer enn byråkrati. Den blir en rettssikkerhetsutfordring.

Hvordan skal man dokumentere sin situasjon hvis myndighetene ikke dokumenterer at saken eksisterer?

Hvordan skal man fornye dokumenter, inngå avtaler, reise, jobbe, leie bolig eller føle seg trygg, hvis man ikke har noe skriftlig å vise til?

For mange utlendinger i Portugal er det nettopp dette som er hverdagen.

AIMA sender folk i sirkel

Et av de mest frustrerende problemene er at ulike offentlige kontorer peker på hverandre.

• Kommunen sier: Dette må AIMA avklare.
• AIMA sier: Dette må kommunen behandle.
• Telefoner besvares ikke.
• E-poster blir liggende.
• Portaler fungerer ikke alltid.
• Fysiske oppmøter gir ofte muntlige svar, men ingen formell dokumentasjon.

For EU- og EØS-borgere kan dette være spesielt forvirrende.

Et vanlig Certificado de Registo de Cidadão da União Europeia – ofte kalt CRUE – skal normalt behandles via kommunen for opphold over tre måneder og inntil fem år.

Permanent opphold for EU-/EØS-borgere er derimot knyttet til AIMA.

Men hva skjer når man har en tidligere CRUE, har bodd utenfor Portugal i mellomtiden, og senere flytter tilbake?

Hva skjer når kommunen mener AIMA må svare først, mens AIMA sender personen tilbake til kommunen?

Da blir en enkel registrering fort en runddans.

Fremgang for noen – men ikke trygghet for alle

Nyheten om dommergruppen er positiv for dem som faktisk har en rettssak inne.

• Noen får nå en avgjørelse.
• Noen får kanskje AIMA tvunget til å gi en avtale.
• Noen får bevegelse i en sak som ellers har stått stille.

Men dette hjelper ikke nødvendigvis den store gruppen som fortsatt venter uten formell status.

Hvis man ikke har gått til retten, er man ikke nødvendigvis en del av denne statistikken.

Hvis man venter på administrativ behandling, kan man fortsatt være usynlig.

Og det er nettopp det mange opplever som mest utrygt.

Ikke bare at saken tar lang tid.

Men at man ikke vet om noen faktisk behandler den.

Et dokument som politiet ikke nødvendigvis godtar

The Portugal News omtaler også et annet alvorlig punkt: Mange som har gått til sak, sitter kun igjen med bevis på at de har en rettsprosess. Ifølge nyheten anser ikke politimyndighetene alltid dette som tilstrekkelig dokumentasjon på lovlig opphold.

Det betyr at noen personer fortsatt kan risikere pålegg om frivillig utreise, selv om de forsøker å få AIMA til å behandle saken.

Dette viser hvor sårbar situasjonen er.

En person kan ha gjort det myndighetene krever, ventet i årevis, forsøkt å få avtale, kanskje gått til retten – og likevel stå uten et dokument som gir praktisk trygghet i møte med andre offentlige myndigheter.

Det er vanskelig å kalle dette en fungerende administrasjon.

AIMA-problemet handler også om tillit

Når en offentlig etat ikke svarer, mister folk tillit.

Ikke bare til AIMA, men til hele systemet.

Portugal har de siste årene ønsket å tiltrekke seg arbeidskraft, pensjonister, investorer, studenter, familier og fjernarbeidere. Landet markedsføres som trygt, åpent og attraktivt.

Men for mange blir møtet med AIMA det motsatte:

• usikkerhet
• stillhet
• manglende status
• uklare regler
• ulike svar fra ulike kontorer
• frykt for å gjøre noe feil

Dette rammer ikke bare personer fra land utenfor Europa.

Det rammer også EU- og EØS-borgere, inkludert nordmenn, når systemet ikke gir klare svar på hvilken prosedyre som gjelder.

For Portugal er dette et omdømmeproblem.

For den enkelte er det et livsproblem.

Hva bør man gjøre hvis man venter?

Dette er ikke juridisk rådgivning, men noen praktiske råd går igjen.

Først: Be om alt skriftlig.

Muntlige svar kan være nyttige i øyeblikket, men de hjelper lite hvis du senere må dokumentere hva du har fått beskjed om.

Be om bekreftelse på:

• at saken er mottatt
• hvilken myndighet som har saken
• hvilken prosedyre som gjelder
• hvilke dokumenter som mangler
• hva som er neste steg
• hvilken frist som gjelder
• om kommunen venter på AIMA
• om AIMA mener kommunen er ansvarlig

For det andre: Lever dokumenter på en måte som kan bevises.

• Be om stemplet kopi.
• Bruk e-post med sporbarhet.
• Ta vare på kvitteringer.
• Ta skjermbilder av portaler.
• Lagre all kommunikasjon.
• Skriv ned datoer for fysisk oppmøte og hvem du snakket med.

For det tredje: Vurder juridisk hjelp hvis saken har stått helt stille lenge.

Når man har ventet i to eller tre år uten status, kan en advokat ofte formulere et formelt krav om informasjon eller handling. I noen tilfeller kan rettslige skritt være eneste måte å få bevegelse i saken på.

Det burde ikke være nødvendig.

Men virkeligheten viser at det ofte er slik systemet fungerer.

Hva bør Portugal gjøre?

AIMA må selvfølgelig behandle saker raskere.

Men det er ikke nok.

Portugal trenger også et bedre system for grunnleggende informasjon til dem som venter.

Alle som har sendt inn en sak burde få:

• saksnummer
• mottaksbekreftelse
• tydelig status
• oversikt over manglende dokumenter
• forventet behandlingstrinn
• skriftlig avklaring av kompetent myndighet
• digital tilgang til egen sak

Dette er ikke luksus. Det er minimumskrav i en moderne forvaltning.

Hvis en sak tar lang tid, må personen i det minste kunne bevise at saken finnes.

Norske borgere og EØS-retten

For nordmenn er situasjonen litt spesiell.

Norge er ikke medlem av EU, men Norge er en del av EØS. Norske borgere omfattes derfor av reglene om fri bevegelighet og opphold i Portugal på linje med EU-/EØS-borgere.

Det betyr ikke at man kan ignorere registreringskrav.

Men det betyr at saken ikke bør behandles som en vanlig tredjelandsborger-sak.

For opphold over tre måneder og inntil fem år er det normalt kommunen som utsteder registreringsbevis for EU-/EØS-borgere. For permanent opphold etter fem års lovlig og sammenhengende opphold er AIMA involvert.

Problemet oppstår når en sak havner mellom disse to systemene.

Da bør myndighetene ikke sende folk frem og tilbake. De bør gi en skriftlig avklaring.

Konklusjon

Det er positivt at en gruppe dommere har behandlet 22.436 AIMA-relaterte rettssaker på tre måneder.

Det viser at systemet forsøker å rydde opp.

Men nyheten løser ikke hovedproblemet for alle dem som fortsatt venter uten bekreftelse, uten status og uten bevis på at AIMA faktisk har en registrert sak.

For mange handler ikke AIMA-ventingen bare om oppholdskort.

• Den handler om trygghet.
• Om rettssikkerhet.
• Om muligheten til å planlegge livet.
• Om å vite at man finnes i systemet.

Når mennesker må gå til retten for å få en offentlig etat til å behandle en sak, er det ikke nok å feire at 20 prosent av rettssakene er behandlet.

Spørsmålet er hvorfor så mange måtte gå til retten i utgangspunktet.

Og for alle som fortsatt venter, er det viktigste fortsatt ubesvart:

Har AIMA faktisk registrert saken min – og når får jeg et skriftlig svar?

En ny lukket Facebook gruppe har oppstått (Bli medlem):
Mitt Portugal – for Nordmenn i Portugal
https://www.facebook.com/groups/1334631331936936