Klager mot AIMA er kraftig redusert – eller har folk gitt opp?
Alle som har ventet på svar fra AIMA, kjenner følelsen: E-poster forsvinner tilsynelatende inn i et sort hull, telefonlinjen er opptatt, og det finnes ingen tydelig dato for når saken blir ferdigbehandlet.
Nå melder Agência para a Integração, Migrações e Asilo – bedre kjent som AIMA – om en kraftig nedgang i antall klager. Byråets president har uttalt at nivået i 2026 er redusert til omtrent halvparten av nivået i 2024, samtidig som flere mennesker blir betjent.
Det høres ut som en betydelig forbedring.
Men fagforeningen for migrasjonsteknikere stiller et ubehagelig spørsmål: Har tjenestene faktisk blitt så mye bedre, eller har det bare blitt vanskeligere og mer meningsløst å klage?
AIMA viser til flere gjennomførte avtaler
I sin egen redegjørelse for første halvår 2026 opplyser AIMA at antallet gjennomførte oppmøter ved etatens servicesentre økte med mer enn 60 prosent sammenlignet med samme periode i 2025.
Samtidig skal antallet registrerte klager ha falt med 35,8 prosent fra året før. AIMA oppgir også at den gjennomsnittlige andelen klager i forhold til gjennomførte oppmøter sank fra 6,9 prosent i 2025 til 2,7 prosent i 2026.
AIMA mener tallene viser:
- større behandlingskapasitet
- bedre organisering
- mer effektiv drift
- bedre service til brukerne
Byråets president, Pedro Portugal Gaspar, har dessuten vist til at AIMA i løpet av det siste året har gjennomført mer enn 600 000 oppmøter og utstedt over 500 000 oppholdskort.
Dette er store tall. Det er liten tvil om at AIMA har behandlet svært mange saker etter den kaotiske etableringen av byrået og overtakelsen av den store restansen fra det tidligere utlendingsorganet SEF.
Færre klager er ikke nødvendigvis færre problemer
Sindicato dos Técnicos de Migração, STM, mener likevel at AIMA trekker en for enkel konklusjon.
Fagforeningen hevder at nedgangen i klager ikke nødvendigvis dokumenterer bedre tjenester. Den kan også skyldes at brukerne har problemer med å komme i kontakt med AIMA i utgangspunktet.
STM peker blant annet på:
- ubesvarte e-poster
- overbelastede telefonlinjer
- forsinket utstedelse av oppholdskort
- saker uten noen tydelig dato for avgjørelse
- mangel på ansatte
- kontorer som er stengt eller bare delvis operative
- manglende informasjon om hvor i systemet saken befinner seg
Hvis en person aldri kommer gjennom på telefonen, ikke får svar på e-post og ikke har tilgang til et fysisk kontor, kan det naturligvis også bli vanskelig å registrere en klage.
En nedgang kan derfor ha minst to mulige forklaringer: Tjenesten har blitt bedre, eller terskelen for å klage har blitt høyere.
Begge deler kan også være sant samtidig. AIMA kan ha blitt mer effektiv for dem som faktisk får en avtale, mens andre fortsatt står utenfor systemet.
Hvilke klager er det egentlig snakk om?
Her ligger et viktig problem med statistikken.
AIMA opplyser prosentvis vekst i gjennomførte oppmøter og prosentvis nedgang i klager, men den offentlige presentasjonen inneholder få absolutte tall. Vi får ikke vite nøyaktig hvor mange klager som ligger bak prosentene, hvordan de fordeler seg mellom ulike tjenester, eller hvor mange brukere som forsøkte å få hjelp uten å lykkes.
Det er heller ikke sikkert at alle mediene sammenligner de samme størrelsene.
AIMAs president har sammenlignet klagenivået i 2026 med 2024. AIMAs egen halvårsoppdatering sammenligner første halvår 2026 med første halvår 2025. I tillegg finnes det eksterne klageportaler som registrerer henvendelser etter andre kriterier.
Portal da Queixa meldte tidligere i 2026 om motsatt utvikling. Ifølge portalens egne tall mottok den 1 992 klager mot AIMA i 2025, en økning på 5,56 prosent fra 2024. I løpet av årets fire første måneder registrerte portalen 643 klager, 8,43 prosent flere enn i samme periode året før.
Dette betyr ikke nødvendigvis at AIMAs tall er feil. Det betyr at tall fra forskjellige klagekanaler ikke uten videre kan legges ved siden av hverandre som om de måler det samme.
En klage som registreres internt hos AIMA, en omtale på Portal da Queixa og en henvendelse til Provedoria de Justiça er tre forskjellige ting.
Statistikken måler dem som kommer innenfor døren
AIMA knytter klageandelen til antallet gjennomførte oppmøter i sine servicesentre. Det kan være et nyttig mål på opplevelsen til mennesker som faktisk har fått en avtale og møtt en saksbehandler.
Men det sier mindre om dem som fortsatt venter på:
- å få en time
- svar på en søknad
- familieinnvandring
- fornyelse eller utstedelse av oppholdskort
- retting av feil i et kort
- svar på innsendt dokumentasjon
- informasjon om en fastlåst sak
Dersom problemet er at du aldri kommer frem til et faktisk oppmøte, blir du ikke nødvendigvis synlig i en statistikk som måler klager opp mot gjennomførte avtaler.
Det er en mulig skjevhet, ikke et bevis på at AIMA forsøker å skjule noe. Men det viser hvorfor flere tall er nødvendige før vi kan vurdere resultatet.
Fagforeningen ber om mer åpenhet
STM utfordrer AIMA til å offentliggjøre mer detaljert informasjon.
Fagforeningen ønsker blant annet tall for:
- hvor mange saker som fortsatt er ubehandlet
- gjennomsnittlig behandlingstid for hver type søknad
- hvor mange oppmøter som ikke førte til en ferdig behandling
- hvor ofte det gjøres feil ved utstedelse av oppholdsdokumenter
- den reelle kapasiteten ved hvert AIMA-kontor
- hvor mange kontorer som er helt eller delvis stengt
Dette ville gjort det lettere å skille mellom høy produksjon og god service.
Et byrå kan utstede svært mange kort og samtidig ha en stor restanse. Antallet ferdigbehandlede saker forteller hvor mye som produseres, men ikke alene hvor lang køen er eller hvor lenge den enkelte venter.
Skal AIMA dokumentere at situasjonen virkelig er bedre, bør etaten publisere begge sider av regnskapet: hva som er ferdig, og hva som fortsatt venter.
Flere lokale sentre kan avlaste systemet
AIMA bygger samtidig ut samarbeidet med de lokale sentrene for migrantstøtte, kjent som CLAIM – Centros Locais de Apoio à Integração de Migrantes.
Disse sentrene drives i samarbeid med blant annet kommuner, ideelle organisasjoner og universiteter. De kan gi informasjon og bistand innen områder som:
- regularisering og opphold
- statsborgerskap
- familieinnvandring
- bolig
- arbeid
- helse
- utdanning
- sosial støtte
En ny avtale med Universitetet i Évora skal føre til et nytt CLAIM der. Flere andre sentre har også fått utvidede oppgaver, og enkelte kan samle inn dokumenter og biometriske data til bestemte oppholdssaker.
For mennesker som bor langt fra de største AIMA-kontorene, kan dette være en viktig forbedring. Lokale tilbud kan redusere reisebehovet og gjøre det enklere å få informasjon på et tidligere tidspunkt.
STM er likevel kritisk til at CLAIM-sentrene brukes til stadig flere oppgaver som fagforeningen mener burde utføres direkte av AIMA. Bekymringen er at ansvar flyttes ut av etaten uten at det nødvendigvis følger tilstrekkelig opplæring, myndighet eller bemanning med.
Et lokalt hjelpesenter kan være svært nyttig, men det kan ikke alltid avgjøre en sak. Det er en vesentlig forskjell mellom å hjelpe noen med dokumentene og å ha myndighet til å fatte vedtak.
Har AIMA faktisk blitt bedre?
Det mest sannsynlige svaret er at deler av AIMA fungerer bedre enn tidligere, uten at alle de grunnleggende problemene er løst.
En økning på mer enn 60 prosent i gjennomførte oppmøter er vanskelig å avvise som ubetydelig. Over 500 000 utstedte oppholdskort viser også at et stort antall saker faktisk har beveget seg gjennom systemet.
AIMA har dessuten sluttet seg til det elektroniske Livro Amarelo – den offentlige forvaltningens elektroniske klagebok. Det gir brukerne en ny digital mulighet til å registrere klager og burde isolert sett gjøre det enklere, ikke vanskeligere, å klage.
Samtidig mangler vi fortsatt sentrale opplysninger om restanser og behandlingstid. Og eksterne klagetall gir ikke et entydig bilde av en etat hvor misnøyen er i ferd med å forsvinne.
Vi kan derfor ikke konkludere med at problemene er halvert bare fordi ett mål på registrerte klager viser en kraftig nedgang.
Kanskje mange har sluttet å tro at klagen hjelper
For mennesker som har ventet i måneder eller år, kan klageutmattelse være en reell faktor.
De har kanskje allerede:
- sendt gjentatte e-poster uten svar
- ringt flere titalls ganger
- reist til et kontor uten å bli tatt imot
- sendt inn samme dokumentasjon på nytt
- betalt advokat for å få fremdrift
- forklart saken til flere instanser uten resultat
Når man ikke opplever at tidligere klager fører til noe, er det forståelig at motivasjonen for å sende enda en forsvinner.
Dette kan ikke leses direkte ut av statistikken. Men fagforeningens spørsmål er legitimt: En offentlig etat bør ikke bare telle klagene som kommer inn. Den bør også undersøke hvor mange som forsøkte å klage, hvor mange som ga opp, og om klagene faktisk ble besvart og løst.
En lav klageprosent betyr lite dersom svaret uteblir eller brukeren ikke finner riktig kanal.
Gjelder dette også nordmenn?
Nordmenn har som EØS-borgere et annet rettslig utgangspunkt enn de fleste tredjelandsborgere. For de første fem årene registrerer en norsk borger normalt oppholdsretten hos kommunen dersom oppholdet varer mer enn tre måneder.
AIMA kan likevel bli relevant, blant annet ved søknad om permanent oppholdsbevis etter fem år. Nordmenn med ektefelle eller andre familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere, kan også bli langt mer avhengige av AIMA.
Forsinkede dokumenter kan skape praktiske problemer selv når personen i utgangspunktet har oppholdsrett. Banker, arbeidsgivere, offentlige kontorer og myndigheter i andre land forstår ikke alltid portugisiske overgangsordninger eller dokumenter som formelt er utløpt.
For mange handler ventingen derfor ikke bare om administrasjon. Den kan påvirke arbeid, reiser, familieliv og muligheten til å dokumentere lovlig opphold.
Slik bør du klage
En vanlig feil er å sende den samme uformelle e-posten om og om igjen uten å bygge opp et dokumentert saksforløp.
Hvis saken har stoppet opp, bør du:
- Samle kvitteringer, saksnummer, e-poster og dokumentasjon på tidligere henvendelser.
- Lag en kort kronologi med dato for søknad, betaling, oppmøte og senere kontaktforsøk.
- Beskriv konkret hva som mangler, og hvilken løsning du ber om.
- Bruk en formell klagekanal, som det elektroniske Livro Amarelo, når det er relevant.
- Ta vare på kvitteringen eller referansenummeret fra klagen.
- Kontakt et lokalt CLAIM for informasjon og hjelp til å identifisere riktig kanal.
- Vurder Provedoria de Justiça eller juridisk bistand dersom saken har alvorlige konsekvenser eller urimelig lang behandlingstid.
AIMAs varslingskanal for korrupsjon, maktmisbruk og andre alvorlige uregelmessigheter skal ikke brukes som en generell kundeservicekanal. En klage over ventetid eller manglende svar bør sendes gjennom den ordinære klageordningen.
Dersom du står i fare for å miste arbeid, bli skilt fra familien eller få andre alvorlige rettslige konsekvenser, bør du kontakte en portugisisk advokat med erfaring innen immigrasjonsrett.
Vi trenger bedre tall, ikke bare bedre overskrifter
AIMA kan ha gode grunner til å være fornøyd med utviklingen. Flere oppmøter, mange utstedte kort og færre interne klager per betjent bruker er positive tegn.
Men det er ikke nok til å svare på hvordan hele systemet fungerer.
For å vite om situasjonen virkelig er forbedret, trenger offentligheten minst tre mål:
- hvor mange saker som blir ferdigbehandlet
- hvor mange saker som fortsatt venter
- hvor lang tid hver sakstype vanligvis tar
I tillegg bør AIMA opplyse hvor mange klager som mottas, hvor raskt de besvares, og hvor mange som fører til en faktisk løsning.
Først da kan vi vite om folk klager mindre fordi de får bedre hjelp – eller fordi de har sluttet å tro at noen lytter.
Foreløpig er den mest rimelige konklusjonen at AIMA har økt produksjonen betydelig, og at deler av publikumsbetjeningen trolig er forbedret. Samtidig er det ikke offentliggjort nok informasjon til å fastslå at ventetiden, restansene og tilgjengeligheten er blitt tilsvarende mye bedre.
Færre registrerte klager er et positivt signal. Det er ennå ikke et endelig bevis på at problemet er løst.
Kilder: The Portugal News, AIMAs redegjørelse for første halvår 2026, ECO/Lusa om fagforeningens innvendinger og AIMAs informasjon om CLAIM.
