Ny immigrasjons- og asyllov i Portugal: Hva endres – og gjelder den nordmenn?

Portugals president har godkjent nye regler for asyl, grensebehandling, internering og utsendelse av utlendinger. Endringene er omfattende for asylsøkere og personer uten lovlig opphold, men får liten direkte betydning for nordmenn som bor lovlig i Portugal.

President António José Seguro godkjente Portugals nye immigrasjons- og asyllov 31. august 2026. Det skjedde tre dager etter at landets forfatningsdomstol hadde vurdert elleve omstridte bestemmelser og konkludert med at de ikke var grunnlovsstridige.

Loven endrer reglene for mottak, opphold, asylbehandling, internering og utsendelse av utenlandske statsborgere. Den er samtidig en del av Portugals gjennomføring av EUs nye migrasjons- og asylpakt. The Portugal News

For nordmenn i Portugal er den viktigste beskjeden denne:

Vanlige norske innbyggere, arbeidstakere, studenter og pensjonister mister ikke retten til å bo i Portugal.Nordmenn omfattes av EØS-reglene om fri bevegelighet, ikke av de ordinære innvandringsreglene for borgere fra land utenfor EU og EØS.

Ikke én samlet «ny innvandringslov»

Overskriftene kan skape inntrykk av at Portugal nå har endret alle reglene for visum, arbeid, familieinnvandring, statsborgerskap og asyl på én gang. Det er ikke tilfelle.

Loven presidenten nettopp har godkjent, gjelder først og fremst:

• behandlingen av asylsøknader
• kontroll og behandling ved grensene
• retur av personer uten lovlig opphold
• internering i midlertidige mottaks- og utlendingsinternater
• beskyttelsen av barn og familier ved utsendelse
• rettighetene til personer som søker eller har fått internasjonal beskyttelse

Tidligere endringer i reglene om arbeidssøkervisum, familieinnvandring og borgere fra portugisiskspråklige CPLP-land er egne lovendringer. Det samme gjelder endringene i Portugals statsborgerlov.

Det er derfor viktig å vite hvilken lovendring man faktisk leser om.

Bakgrunnen er EUs migrasjons- og asylpakt

Den nye portugisiske loven gjennomfører en rekke EU-forordninger og direktiver som inngår i EUs migrasjons- og asylpakt.

Formålet med pakten er blant annet å etablere mer ensartede prosedyrer i medlemslandene. Personer som kommer til en ytre Schengen-grense uten å oppfylle innreisekravene, skal raskere registreres, kontrolleres og plasseres i riktig prosedyre.

Det skal skilles tydeligere mellom:

• personer som kan ha krav på asyl eller annen beskyttelse
• personer som må få søknaden sin grundig behandlet
• personer som får et raskere grenseforløp
• personer som ikke har rett til å oppholde seg i landet og skal returneres

Portugal må som EU-land tilpasse nasjonal lovgivning og administrative systemer til dette felles regelverket. Portugals nasjonale gjennomføring av migrasjonspakten

Lengre mulig internering før utsendelse

En av de mest omdiskuterte endringene gjelder personer som oppholder seg ulovlig i Portugal og er i en prosess som kan ende med utsendelse.

Den ordinære maksimale perioden i et midlertidig utlendingsinternat settes til 180 dager. Perioden kan forlenges med ytterligere 180 dager dersom personen ikke samarbeider, eller hvis det oppstår forsinkelser med å skaffe nødvendige dokumenter fra et land utenfor EU.

I ytterste konsekvens kan en person dermed holdes internert i opptil 360 dager.

Dette er ikke en fengselsstraff. Personen behøver ikke å være dømt for et lovbrudd. Interneringen er et administrativt tiltak som skal sikre gjennomføringen av en retur- eller utsendelsesprosess.

Det var nettopp denne lange frihetsberøvelsen presidenten stilte spørsmål ved. Forfatningsdomstolen fant likevel ikke bestemmelsen grunnlovsstridig. Portugals forfatningsdomstol

Kan barn interneres?

Hovedregelen i den nye loven er at mindreårige ikke skal interneres.

Det åpnes likevel for unntak dersom internering vurderes som absolutt nødvendig og som siste utvei. Myndighetene skal først undersøke mindre inngripende alternativer, og barnets beste skal inngå i vurderingen.

Dette gjelder særlig familier og mindreårige som befinner seg i en asyl-, grense- eller returprosedyre.

Presidenten var bekymret for om loven ga barn tilstrekkelig beskyttelse. Forfatningsdomstolen godtok bestemmelsene, men understreket at unntakene må tolkes snevert og vurderes konkret.

Det betyr at loven ikke gir myndighetene en generell tillatelse til å internere barn. Den åpner for det i spesielle situasjoner, underlagt krav om nødvendighet og forholdsmessighet.

Foreldre til portugisiske barn kan i enkelte tilfeller utvises

Den nye loven endrer også beskyttelsen mot utsendelse for utenlandske foreldre som har mindreårige portugisiske barn.

Tidligere har foreldreansvaret og barnets portugisiske statsborgerskap gitt en sterk beskyttelse mot utvisning. Etter de nye reglene kan en utenlandsk forelder i bestemte tilfeller bli utsendt eller utvist selv om vedkommende har omsorg for et portugisisk barn.

Dette skal imidlertid ikke skje automatisk.

Myndighetene må vurdere:

• barnets beste
• familiens faktiske situasjon
• risikoen for at foreldre og barn blir skilt
• hvor lenge familien har bodd i Portugal
• tilknytningen til landet
• årsaken til den planlagte utsendelsen
• om tiltaket er nødvendig og forholdsmessig

Forfatningsdomstolen understreket at hensynet til barnet og retten til familieliv må vurderes individuelt. En portugisisk forelder eller et portugisisk barn er dermed fortsatt et svært viktig vern, men ikke nødvendigvis et absolutt hinder mot utsendelse.

Fem års botid får større betydning

Den tidligere beskyttelsen av barn født i Portugal blir også endret. En terskel på fem års opphold får større betydning ved vurderingen av om en person kan sendes ut.

Det innebærer at barn under fem år som er født i Portugal, ikke automatisk vil være omfattet av den samme beskyttelsen som personer med lengre botid.

At et barn er født i Portugal betyr heller ikke nødvendigvis at barnet er portugisisk statsborger. Fødeland, statsborgerskap, foreldrenes status og lovlig botid er forskjellige juridiske spørsmål.

Forfatningsdomstolen mente at femårsgrensen ikke var åpenbart vilkårlig, blant annet fordi lignende krav finnes i europeisk regelverk. Samtidig må myndighetene fortsatt vurdere barnets beste i hver enkelt sak.

Klage stopper ikke alltid utsendelsen

En annen viktig endring gjelder virkningen av en klage eller et søksmål.

Tidligere kunne en rettslig klage i flere situasjoner ha automatisk oppsettende virkning. Det betyr at personen ikke kunne sendes ut før klagen var avgjort.

Etter de nye reglene vil enkelte klager bare ha såkalt devolutiv virkning. Saken kan fortsatt behandles av domstolen, men utsendelsen blir ikke nødvendigvis stanset automatisk mens man venter på avgjørelsen.

Kritikerne mener dette kan gjøre retten til å klage mindre effektiv. Hvis personen allerede er sendt ut, kan det være vanskelig å rette opp konsekvensene selv om en domstol senere gir vedkommende medhold.

Presidenten tok opp denne problemstillingen før loven ble godkjent. Forfatningsdomstolen aksepterte bestemmelsene, men la til grunn at domstoler og forvaltning må tolke dem i samsvar med grunnloven og Portugals internasjonale forpliktelser.

Raskere behandling ved grensen

EU-pakten legger opp til at enkelte asylsøknader skal behandles raskere ved yttergrensen.

Det kan blant annet gjelde personer som:

• kommer fra land hvor svært få normalt får beskyttelse
• har gitt uriktige opplysninger
• vurderes som en sikkerhetsrisiko
• allerede har fått avslag i et annet relevant land
• har kommet inn uten å oppfylle innreisekravene

En rask prosedyre betyr ikke automatisk avslag. Portugal er fortsatt bundet av flyktningkonvensjonen, menneskerettighetene og forbudet mot å sende mennesker tilbake til et sted hvor de risikerer forfølgelse, tortur eller umenneskelig behandling.

Forskjellen er at flere avgjørelser kan bli tatt mens personen fortsatt befinner seg i en kontrollert grensesituasjon.

Hva betyr loven for nordmenn?

For de aller fleste nordmenn: svært lite direkte.

Norge er ikke medlem av EU, men er del av EØS og Schengen. Norske borgere har derfor rett til å reise til, arbeide, studere og etablere seg i Portugal etter reglene om fri bevegelighet.

Ved opphold på mer enn tre måneder skal en nordmann normalt registrere oppholdet hos kommunen og få et Certificado de Registo de Cidadão da União Europeia, ofte omtalt som CRUE.

Den retten forsvinner ikke med den nye asyl- og immigrasjonsloven.

Nordmenn trenger fortsatt normalt ikke:

• portugisisk oppholdsvisum før innreise
• arbeidstillatelse for å ta jobb
• D7-visum som pensjonist
• D8-visum som fjernarbeider
• Golden Visa for å kunne bo i Portugal

Nordmenn må likevel følge EØS-reglene og oppfylle vilkårene for opphold. Det kan for eksempel være arbeid, selvstendig virksomhet, studier eller tilstrekkelige økonomiske midler og helsedekning.

Rettighetene reguleres i hovedsak gjennom Portugals lov om fri bevegelighet for EU- og EØS-borgere, ikke den ordinære utlendingsloven for tredjelandsborgere. Portugals lov om fri bevegelighet

Når kan en nordmann likevel bli berørt?

Det finnes enkelte situasjoner hvor lovendringene kan være relevante:

En norsk borger søker asyl

En nordmann kan formelt forsøke å søke asyl, men Norge regnes som et trygt demokratisk land. Muligheten for å få beskyttelse i Portugal vil derfor normalt være svært liten.

Familiemedlemmer er fra land utenfor EØS

En norsk statsborger kan ha ektefelle, samboer, barn eller andre familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere.

Disse kan ofte få oppholdsrett som familiemedlemmer til en EØS-borger. Da er det viktig at saken behandles etter reglene om fri bevegelighet og ikke som ordinær familieinnvandring for tredjelandsborgere.

Dokumentasjon på familierelasjonen og den norske borgerens lovlige opphold kan bli nødvendig.

Alvorlige hensyn til offentlig sikkerhet

Fri bevegelighet er ikke absolutt. En EØS-borger kan i spesielle tilfeller utvises av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet. Det krever normalt en konkret og forholdsmessig vurdering og gjelder ikke vanlige administrative feil.

Manglende registrering

En nordmann som ikke har registrert et langvarig opphold, kan møte administrative problemer. Det betyr likevel ikke at vedkommende automatisk behandles som en ulovlig innvandrer fra et tredjeland.

Dette er ikke den nye statsborgerloven

Den nye asyl- og immigrasjonsloven må heller ikke blandes sammen med Portugals endringer i reglene for statsborgerskap.

Statsborgerskapsloven bestemmer blant annet hvor lenge man må ha bodd lovlig i Portugal før man kan søke om portugisisk statsborgerskap. Asylloven regulerer hvem som har behov for internasjonal beskyttelse, mens utlendingslovgivningen regulerer innreise, opphold og utsendelse.

En nordmann kan derfor være nærmest uberørt av den nye asylloven, men samtidig bli påvirket av endrede regler dersom målet er portugisisk statsborgerskap.

Godkjent betyr ikke nødvendigvis allerede i kraft

At presidenten har promulgert loven, betyr at han har godkjent den for kunngjøring. Neste viktige steg er publisering i Diário da República.

Det er den publiserte lovteksten som viser:

• lovens endelige nummer
• nøyaktig ordlyd
• ikrafttredelsesdato
• eventuelle overgangsregler
• hvilke saker de nye reglene skal gjelde for

Personer med en pågående asyl-, oppholds- eller utsendelsessak bør derfor ikke basere viktige valg bare på medieoppslag. De bør kontrollere den publiserte loven og om nødvendig innhente juridisk rådgivning.

Strengere returregler, men ingen slutt på norsk fri bevegelighet

Den nye loven representerer en tydelig skjerping av Portugals system for grensebehandling, internering og retur. Den gjør det mulig å holde enkelte personer internert lenger og åpner for utsendelse i situasjoner hvor hensynet til barn og familie tidligere ga sterkere automatisk beskyttelse.

Samtidig blir Portugal del av et mer felles europeisk asylsystem.

For nordmenn som bor lovlig i Portugal, er det ingen grunn til panikk. Retten til å flytte, arbeide og oppholde seg i landet følger av EØS-avtalen og består.

Den største praktiske betydningen oppstår for familier med medlemmer fra land utenfor EØS, for personer som søker internasjonal beskyttelse, og for dem som befinner seg i Portugal uten gyldig oppholdsgrunnlag.

For alle andre er den viktigste lærdommen kanskje at ordet «utlending» ikke betyr at alle omfattes av de samme reglene. En norsk EØS-borger, en brasiliansk arbeidssøker og en asylsøker ved Schengens yttergrense befinner seg i tre svært forskjellige juridiske situasjoner.

Artikkelen gir generell informasjon og er ikke individuell juridisk rådgivning. Reglene og overgangsordningene bør kontrolleres mot publisert lovtekst og offentlige portugisiske kilder.