På Wikipedia omtales stedet under tittelen «Quinta das Lágrimas».
Et lite og dårlig foto derfra gjorde meg spesielt interessert. Jeg MÅ dit å se hvilket potensiale stedet har for meg, som fotograf.
Jeg brukte kart appen og kjørte mot Coimbra. Jeg fant ikke stedet der kartet mente det var, men jeg begynte å vandre i stadig større sirkler. Det måtte jo være her..?
På baksiden av Quinta’en – som nå er et flott hotell – fantes det en liten inngang til en liten park og golfbane. Man måtte løse billett for å komme inn, – men de €2,50 var det verdt.
Et par hundre meter inne i parken forsto jeg at jeg var fremme.
Historie (fra Wikipedia)
Kilde: https://pt.wikipedia.org/wiki/Quinta_das_Lágrimas
Området kjent som «Quinta do Pombal» var et jaktområde for den portugisiske kongefamilien siden minst 1300-tallet .
Det eldste dokumentet som refererer til eiendommen dateres tilbake til 1326 , året da Santa Isabel de Aragão, dronning av Portugal fikk laget en kanal for å ta vann fra to kilder til klosteret Santa Clara . Stedet der vannet kom ut ble kalt «Fonte dos Amores», for å ha vært vitne til lidenskapen til D. Pedro , barnebarnet til suverenen, for Inês de Castro , en galicisk adelskvinne som tjente som ventedame for D. Pedros kone, D. . _ Denne fontenen har fortsatt tilgang gjennom en gotisk ogival bue , som dateres fra 1300-tallet.. Den andre fontenen på gården, litt lenger unna den første i forhold til klosteret, ble navngitt av Luís de Camões i » Os Lusíadas «, som «Fonte das Lágrimas», med henvisning til at den ble født fra tårene som ble felt av Inês da hun ble myrdet etter ordre fra Afonso IV av Portugal . Inês’ blod ville ha sittet fast i berggrunnen, fortsatt rødt etter seks og et halvt århundre …
