Vulkanen Algar do Carvão

·27. september 2023

Algar do Carvão ( kullhulen ) er et eldgammelt lavarør eller vulkansk ventil som ligger i den sentrale delen av øya Terceira i den portugisiske øygruppen Azorene . Det ligger i den sivile sognet Porto Judeu i kommunen Angra do Heroísmo .

Illustrasjon: Ruben JC Furtado – Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=44870716

Her er parkeringen ved det som er vulkanen under denne spesielle vegetasjonen.
38°43’41.15″ N 27°13’1.82″ W – Altitude: 558,4 m

Turistfavoritt

Et slikt unikt sted, som innsiden av en vulkan, tiltrekker selvfølgelig turister – både “lokale” og tilreisende.

Det er mange trapper ned…
På veien ned snudde jeg meg i trappen, – og tenkte på at jeg skulle opp igjen også. Så derfor gikk jeg ikke helt ned.

Klikk på bildene for stort format

Mange turister i trappene, – men plass til alle.

Historikk

Eksistensen av hulen hadde vært kjent i lang tid, men dybden og mangelen på omgivelseslys gjorde enhver nedstigning vanskelig på grunn av den vertikale nedstigningen og forsinket enhver reell utforskning.

Den 26. januar 1893 ble den første nedstigningen, “…med bruk av et enkelt tau, utført av Cândido Corvelo og Luis Sequeira.”

Den andre nedstigningen ble laget i 1934, av Didier Couto, som produserte det første grove kartet over interiøret. Denne tegningen, basert på visuelle observasjoner alene (snarere enn målinger), viste seg å være ganske nøyaktig.

Den 18. august 1963 organiserte en gruppe entusiaster en nedstigning ved hjelp av en “stol”-plattform opphengt på en nylonline og senere en sele.

Med bruken av bærbare lyssystemer var det mulig å undersøke observasjonene på nytt, inkludert de mest avsidesliggende og smale delene av hulen. Stedet var åpent for publikum på slutten av 1900-tallet, gjennom ukentlige organiserte turer (unntatt helger og helligdager) gjennom sommeren (fra mai til september). Tilgang til stedet er også mulig gjennom Montanheiros ( fjellklatrere ) organisasjonen, gruppen som er ansvarlig for saker knyttet til Algar.

Ordet, algar , er et portugisisk ord som betegner et naturlig hulrom i jorden som, i motsetning til de fleste huler eller huler, er mer vertikalt i sin orientering, som en brønn. Det portugisiske ordet stammer fra det arabiske ordet, al-Gar , som betyr “folden”, mens Carvão betyr “kull” på portugisisk. Algar do Carvão er ikke en kilde til kull, og begrepet carvão har også blitt brukt i det portugisiske folkespråket i likhet med “svertet”, “sotet” eller “brent”, med henvisning til den mørke sammensetningen av bergartene.

Geografi

Terceira er stedet for fire store vulkaner (Pico Alto, Santa Bárbara, Guilherme Moniz og Cinco Picos) gruppert langs en basaltisk sprekksone som krysser øya fra nordvest til sørøst. Algar do Carvão er direkte assosiert med kalderaen til Guilherme Moniz-vulkanen, men den er en del av samme kompleks som Santa Barbara i vest, Pico Alto i nord og Guilherme Moniz, som ligger et lite stykke sør for stedet Algar do Carvão. Algar do Carvão ligger 583 meter over havet. ^[1]

Utstrekningen på 40,5 hektar (4 360 000 sq ft) ble klassifisert som et regionalt nasjonalmonument ( portugisisk : Monumento Natural Regional ) på grunn av dets særegne vulkanologiske egenskaper, i tillegg til dets miljøøkosystem. ^[1] Munningen av Algar består av en 45 meter (148 fot) vertikal passasje til det indre, som når en rampe med rusk og grus. ^[1] Herfra er det en ny nedgang til det klare vannet i det indre bassenget, omtrent 90 meter (300 fot) fra den jevne overflaten. ^[1] Bassenget er støttet av regnvann, og kan nå så dypt som 15 meter (49 fot) dybde eller bli tørt i sommermånedene, på grunn av lite eller ingen nedbør. ^[1]

Selve hulen er bemerkelsesverdig for de unike mineralogiske egenskapene til silikat- stalaktittene .

Biologi

Algaren er befolket av et rikt planteteppe som dekker munningen av kjeglestrukturen, inkludert forskjellige endemiske arter. Videre er det flere virvelløse arter som gjør hulen til sine hjem, for eksempel huleedderkoppen Turinyphia cavernicola og andre arter av Troglofauna , som tusenbein Lithobius obscurus azorae , springhale Pseudosinella ashmoleorum og jordbille Trechus terceiranus . ^[1] Til slutt er det en tydelig tilstedeværelse av forskjellige moser , inkludert de i Red Data Book of European Bryophytes (ECCB), som Alophosia azorica og Calypogeia azorica, blant andre. ^[1]