Reisebrev: Med bil fra Portugal til Norge

Tirsdag 19. mai, etter lunsj, setter jeg meg i en bil og kjører i retning Norge, – fra Caldas da Rainha, som ligger en times kjøring nord for Lisboa.

Følgende er fortløpende publisert på Facebook i gruppen “Nordmenn i Portugal”, så dette er en samling av de publiseringene – med litt supplerende kommentarer.

Reisebrev Portugal – Norge dag 1 #1
Grensepasseringen ved Guarda inn i Spania var langt enklere enn trodd. Man blir stoppet – alle blir det – viser pass og forteller at man skal til Norge. Grensevakten ber deg vente litt. En assistent skriver it en liten seddel med bilnummer og tidspunkt for passering.
Det var det..
200 meter inne i Spania er det ny stopp.
Da var det tollere som ba meg åpne bak. Så gjort. Ikke så veldig interessant med møbler. Lukke igjen. Spørsmål om sprit eller røyk. Nei. Ok, god tur.
Så enkelt.

Gjennom Spania og inn i Frankrike

Spania, med Baskerland i nord, er en fantastisk naturopplevelse, og anbefales derfor i dagslys hvis du ikke har kjørt her før. Nå har jeg gjort den strekningen mange ganger, og prioriterte å komme til Bayonne i Frankrike før nattesøvn. Nattens søvn ble i to økter med et par timers kjøring i mellom.

Våknet til soloppgang og en klassisk cowboy-frokost. Et eller annet sted syd for Bordaux. 
Grensevaktene inn til Frankrike fattet ingen interesse for meg og min bil.

Reisebrev Portugal – Norge. Dag 2 #1
Varm dag og sliten etter en dårlig søvn i natt. Fikk sove et par timer i formiddag, før solen fikk varmet opp bilen for mye. 
Veldig uvant med at masse folk stimer rundt uten maske. Stor kontrast til Portugal.
Her hvor det nærmer seg Paris – på A10 – er det normal mengde trafikk, men roligere på servicestasjoner, siden det ikke er lov å nyte mat innendørs. Men «kjøkkenet» er åpent for enkle take-away retter.

Bildet viser at folk ikke samler seg på servicestasjonene, som de ofte pleier.

På bensinstasjon og rasteplass er jeg den eneste med maske, og alle ser på meg som om jeg kommer fra en annen planet. 

Reisebrev Portugal – Norge. Dag 2 #2
Pause mellom Paris og Belgia.
Det vil da bety at jeg er ferdig med det som jeg mener er alle ringveiers mor – Ringveien rundt Paris.
Her er det 1 til 3 timers kontinuerlig kaos. Best å gjøre unna toalettbesøk før man kaster seg inn i dette. Motorsyklister med halsbrekkende manøvrering mellom bilene, for å komme fort frem. Sikkerhet? Hva er det?
Det gikk bra denne gangen også, og det er slettes ingen selvfølge. Måtte rette litt på høyre speil nå, fordi jeg var litt nærme et gjerde eller vegg. Bilen til venstre kom litt nærme. Ikke mye å gå på.
Klarer man denne Ringveien, så klarer man alle..
Nå er solen snart nede. Akkurat nå har det vært 25 grader og stekende sol. Dermed veldig varmt i bilen.
Snart ferdig med kaffe og baguette. Dermed blir det å gjøre unna Belgia, og inn i Tyskland. Forhåpentligvis rekker jeg en wienersnitsel i Køln. Da slapper jeg godt av etterpå. Håper jeg rekker..
Bildet er tatt i en 5 sekunders pause i kjøringen.

Reisebrev Portugal – Norge. Dag 3 #1
Tyskere kan dette med å organisere, og gjør det naturlig å følge regler om maskebruk og andre restriksjoner uten noen form for anstrengelse. «Ordnung» 
Alt er åpent, og masse mennesker, men alle forholder seg til restriksjonene.
Trafikken er som normalt stor. Man skal være oppmerksom hele tiden, men det gjør at man alltid er fokusert, og dermed våken.

Bildet viser at livet går normalt, men med avstand.

Danmark

Da er jeg godt inne i Danmark. Grenseovergangene fra Frankrike til Belgia, og videre til Tyskland var ubemannet, så det ble ingen stopp.
Jeg planla shopping i Flensburg, og kjørte litt feil, så jeg måtte innom Danmark 100 meter for en u-sving. Det fikk ikke grensevakten med seg, så jeg ble vinket til siden og fortalt at shopping ikke var lov, og de startet på papirarbeid. Underveis så forteller jeg at jeg opplevde det samme i Spania. Da forsto han at jeg kom fra Tyskland, og ikke fra Danmark. Han rev i stykker papirene og ønsket meg god tur til Flensburg for shopping.
Senere, inn i Danmark, så ble jeg også vinket til siden – blir alltid det – politibetjenten begynner å snakke til meg på fransk, men når han ser mitt norske pass, så fortsetter han på dansk. Han spør om jeg skal hjem til Norge, og jeg bekrefter. Da får jeg passet tilbake med ønsker om god tur.
Det blir spennende å se hva som skjer inn i Sverige, og videre inn i Norge. Det skjer på fredag.
Som jeg trodde, – så lenge man har en grunn til å reise gjennom Europa, hjem til det landet man har pass i – så går det greit.
Tilbake til Portugal kan bli en utfordring, siden jeg har bosted i Norge. Men jeg har bopel i Portugal også, og har tatt med faktura på skatt, forsikring etc. Det burde holde, mener jeg. Den turen starter 4. juni.
Men denne turen er ikke over…

Turen gjennom Danmark gikk som forventet helt greit.

Inn i Sverige, så var jeg litt spent.

Alle blir stoppet og spurt om destinasjon. Skal man til Norge, så er det bare å kjøre. Ingen kø, ingen ubehageligheter.

Igjen, pølse i brød, full tank, og en hyggelig prat med betjeningen på bensinstasjonen gjennom Sverige. På natten er det bare en drøm å kjøre den veien. Målet er Norge, neste morgen. Litt søvn før soloppgang, for å “treffe” Svinesund ca. kl åtte på morgenen.

Svinesund – siste dag – tidlig om morgenen

Papirarbeidet hadde jeg gjort tirsdag formiddag, via et spedisjonsfirma ved Svinesund. Dermed visste jeg hva som skulle skje, og hvor mye det skulle betales. Ingen overraskelser, og ingen ventetid.

Jeg var snart fremme i Oslo, og brukt mindre tid enn budsjettert – som er 3 døgn (72 timer).

Tidsforbruk

Jeg brukte denne gangen ca 68 timer. Dette til tross for at jeg var mer sliten ved avreise, enn ved ankomst. Dette grunnet dårlig søvn like før reisens begynnelse. Sov veldig godt i bilen.

Jeg kjørte bomveier hele veien, og broene gjennom Danmark.

Rutevalg

Jeg valgte en rute jeg kjenner godt (mørkeblå på bildet). Jeg velger broene i stedet for å risikere og vente mange timer på en ferge.