Blir det dyrere å spise ute i Portugal?
Restaurantbransjen i Portugal advarer kraftig mot en mulig retur til 23 prosent IVA på restaurantmat. I dag ligger store deler av serveringsmomsen på 13 prosent, mens alkohol og enkelte drikkevarer allerede beskattes høyere. Dersom momsen økes, mener bransjen at det vil føre til høyere priser, lavere etterspørsel og nye problemer for en sektor som allerede sliter med kostnader, lønnspress og mangel på arbeidskraft.
En gammel debatt er tilbake
Spørsmålet om moms på restaurantbesøk er tilbake i portugisisk politikk.
Bakgrunnen er uttalelser fra finansminister Joaquim Miranda Sarmento, som i en parlamentarisk høring kalte momskuttet i restaurantsektoren i 2016 for en «grov feil» og en populistisk beslutning. Han viste også til kritikk fra IMF, som mener den reduserte momssatsen i stor grad kommer husholdninger med høyere inntekt til gode.
Restaurantbransjen reagerer kraftig. AHRESP, bransjeforeningen for hotell, restaurant og lignende virksomheter, advarer om at en retur til 23 prosent IVA vil gjenta feilene fra fortiden og skape ny ustabilitet i en sektor som trenger forutsigbarhet.
Hva er dagens system?
I Portugal er merverdiavgiften – IVA – ikke lik for alt man spiser og drikker.
For restaurant- og serveringstjenester gjelder i hovedsak en mellomliggende sats på 13 prosent for mat og mange alkoholfrie drikkevarer. Alkoholholdige drikkevarer og enkelte andre drikkevarer kan derimot beskattes med 23 prosent. Reglene kan variere etter om maten spises på stedet, tas med eller leveres.
Det betyr at restaurantregningen allerede kan inneholde ulike momssatser, avhengig av hva man bestiller.
Det politiske spørsmålet nå er om mer av restaurantserveringen igjen skal flyttes opp til maksimal sats på 23 prosent.
Hva skjedde sist?
Dette er ikke første gang Portugal har hatt denne debatten.
Under troika-perioden ble IVA på restauranttjenester hevet fra 13 til 23 prosent i 2012. Det skjedde som del av krisetiltakene etter finanskrisen, da Portugal var under sterkt press fra internasjonale långivere. I 2016 ble satsen delvis redusert igjen av den sosialistiske regjeringen.
Restaurantbransjen mener erfaringen fra den perioden var negativ. Høyere moms ga ikke bare dyrere restaurantbesøk, men svekket også lønnsomheten og bidro til press på arbeidsplasser.
Det er derfor bransjen nå advarer mot å «gjenta feilene fra fortiden».
Blir det dyrere å spise ute?
Dersom IVA på restaurantmat økes fra 13 til 23 prosent, er det svært sannsynlig at det blir dyrere å spise ute.
Hvor mye dyrere, avhenger av om restaurantene velger å sende hele økningen videre til kundene, eller om de tar deler av kostnaden selv gjennom lavere marginer.
For en enkel restaurantregning kan forskjellen virke moderat, men over tid merkes det. Dersom en rett i dag koster 13 euro inkludert 13 prosent IVA, er nettoprisen rundt 11,50 euro. Med 23 prosent IVA ville samme nettopris gitt en sluttpris på omtrent 14,15 euro. Det er ikke en dramatisk økning på én rett, men for familier, turister og faste restaurantgjester blir det merkbart.
For restaurantene kan effekten bli enda større. Mange små serveringssteder har allerede pressede marginer, høyere råvarekostnader, økte energipriser, økte lønnskostnader og mangel på kvalifisert arbeidskraft.
Finansministerens argument
Finansministeren og IMF-kritikken peker på et annet problem: lavere moms på restaurantbesøk er ikke nødvendigvis et sosialt målrettet tiltak.
Argumentet er at det ofte er husholdninger med bedre økonomi som spiser mest ute. Dermed kan en lavere momssats på restaurantbesøk bli en skattefordel som i praksis kommer middelklassen og høyinntektsgrupper mer til gode enn de med lavest inntekt.
Det er et økonomisk argument som har en viss logikk. Dersom staten bruker store beløp på å holde restaurantmomsen lav, kan man spørre om pengene heller burde brukes på mer målrettede tiltak for fattige familier, bolig, helse eller direkte støtte.
Ifølge omtale av tidligere vurderinger kan en økning til 23 prosent gi staten rundt én milliard euro i ekstra inntekter, men også ha en negativ effekt på sysselsetting og etterspørsel.
Restaurantbransjens argument
Restaurantbransjen ser det annerledes.
For AHRESP handler dette ikke bare om kundens regning, men om hele næringskjeden: restauranter, kafeer, leverandører, ansatte, lokal handel og turisme. En plutselig økning til 23 prosent kan gjøre det vanskeligere å planlegge, investere og ansette.
Bransjen mener også at restaurantene allerede har vært gjennom flere krevende perioder: pandemi, inflasjon, økte råvarekostnader, energikrise og mangel på arbeidskraft. I mange områder er restaurantene små familiebedrifter, ikke store kjeder med store marginer.
For dem kan en momsendring være forskjellen mellom å holde prisene stabile, øke prisene, redusere bemanningen eller i verste fall stenge.
Hva betyr dette for vanlige folk?
For vanlige innbyggere i Portugal kan en momsheving bety at det blir dyrere å spise ute, men også at noen spisesteder endrer meny, porsjoner eller åpningstider for å holde kostnadene nede.
Det kan også påvirke kulturen rundt små lokale restauranter. I Portugal er det fortsatt mange steder der man kan spise en enkel prato do dia, dagens rett, til en relativt overkommelig pris. Hvis kostnadene øker ytterligere, kan nettopp disse stedene bli hardt rammet.
For turister vil en moderat prisøkning kanskje ikke bety så mye. For lokale familier, pensjonister, arbeidere og studenter kan det derimot føre til at restaurantbesøk blir sjeldnere.
Hva med nordmenn i Portugal?
For nordmenn som bor i Portugal, vil dette først og fremst merkes i hverdagsøkonomien.
Mange nordmenn bruker lokale kafeer og restauranter langt mer i Portugal enn de gjorde i Norge. Lunsj ute, kaffe på hjørnet, middag med venner eller besøk med familie fra Norge er en del av livsstilen mange setter pris på.
Dersom momsen økes og restaurantene sender kostnaden videre, vil dette bli en av flere små prisøkninger som til sammen gjør Portugal dyrere å bo i.
For norske pensjonister med inntekt i norske kroner kan effekten være mindre dramatisk enn for portugisiske husholdninger med lavere lokal inntekt. Men også nordmenn vil merke at «billig å spise ute i Portugal» gradvis blir mindre sant enn før.
Turismen kan også bli påvirket
Portugal lever i stor grad av turisme. Restaurantopplevelser er en viktig del av det turistene kjøper: mat, vin, lokal atmosfære og kulturelle opplevelser.
Hvis prisene øker, blir ikke Portugal nødvendigvis dyrt sammenlignet med Nord-Europa. Men landet konkurrerer også med Spania, Hellas, Kroatia, Tyrkia og andre reisemål. Mange turister sammenligner totalprisen på ferie, ikke bare hotell og fly.
En høyere restaurantmoms kan derfor svekke noe av prisfordelen Portugal har hatt.
Ikke vedtatt ennå
Det er viktig å understreke at dette foreløpig handler om debatt og politisk press – ikke nødvendigvis en vedtatt endring.
Finansministeren har utfordret partiene i parlamentet til å diskutere og eventuelt fremme forslag, men regjeringen har ikke uten videre et klart flertall for en slik økning.
Det betyr at restaurantene reagerer på et mulig scenario, ikke en endelig beslutning.
Likevel er reaksjonen forståelig. Når en finansminister omtaler dagens ordning som en feil, og IMF samtidig peker på momssatsen som et mulig innsparingspunkt, vil bransjen naturlig nok frykte at en endring kan komme.
Et spørsmål om hvem som skal betale
Debatten om restaurantmomsen er egentlig en debatt om hvem som skal betale for statens inntektsbehov.
Skal staten hente mer penger fra en sektor der mange småbedrifter allerede sliter?
Skal forbrukerne betale mer når de spiser ute?
Skal lavere moms beholdes fordi restauranter skaper arbeidsplasser og aktivitet?
Eller skal momssystemet strammes inn fordi fordelen ikke er sosialt treffsikker?
Det finnes ikke et enkelt svar.
Blir restaurantregningen dyrere?
Svaret er: kanskje – men ikke ennå.
Dersom Portugal faktisk går tilbake til 23 prosent IVA på mer av restaurantserveringen, vil mange restauranter trolig øke prisene. Noen vil forsøke å absorbere deler av økningen, men i en sektor med små marginer er det begrenset hvor mye de kan bære selv.
For kundene vil det bety at lunsj, middag, kaffe og familiebesøk ute kan bli dyrere. For restaurantene kan det bety svakere etterspørsel og mer usikkerhet.
Det er derfor bransjen nå slår alarm.
Portugal har allerede et boligmarked som er blitt dyrere, høyere levekostnader og en befolkning som merker prispresset. Dersom også restaurantbesøk blir merkbart dyrere, vil det være nok et tegn på at Portugal er i ferd med å miste noe av hverdagsfordelen mange – både portugisere og utlendinger – lenge har satt pris på.
