Portugal gir 110 millioner euro til litium

Portugal gir 110 millioner euro til litium – hva betyr Barroso-prosjektet?

Portugal tar et nytt stort steg inn i «batteri-økonomien».

Gruveselskapet Savannah Resources har fått innvilget inntil 110 millioner euro i statlig støtte til sitt omstridte Barroso litiumprosjekt i Boticas, Nord-Portugal. Støtten kommer fra AICEP, det portugisiske investerings- og handelsselskapet.

For EU er dette et nøkkelprosjekt for å sikre mer europeisk litium til elbil-batterier. For lokalsamfunn og natur i Barroso-området er det et inngrep midt i et vernet jordbrukslandskap. Og for oss nordmenn i Portugal reiser det spørsmålet:

Hvor går grensen mellom «grønn omstilling» og «grønt inngrep»?

Hva går avtalen ut på?

Ifølge The Portugal News får Savannah inntil 110 millioner euro i «ikke-refunderbar» støtte – altså rene tilskudd, ikke lån.

Støtten er delt i to:

75 % (ca. 82,2 millioner €) går til første fase / investeringer – bygging av gruve, anlegg og infrastruktur.
25 % (ca. 27,4 millioner €) er knyttet til resultatmål i driftsfasen, og utbetales bare hvis prosjektet faktisk oppfyller gitte krav.

Savannah oppgir følgende tidslinje:

Byggestart: planlagt i løpet av 2026
Produksjonsstart: rundt 2028

Litiumet skal utvinnes som spodumen (hard-rock litium), behandles til konsentrat og deretter inn i den europeiske batteriverdikjeden.

Hvorfor er Barroso så viktig for EU?

Savannahs Barroso Lithium Project omtales som den største kjente hard-rock litiumforekomsten i EU.

Noen nøkkelpunkter:

området i Boticas (Covas do Barroso) regnes som Europas største spodumen-lithium-reserve
ressursen er stor nok til å forsyne batterier til opptil en halv million elbiler per år, ifølge Savannahs egne estimater
prosjektet ble i 2025 utpekt av EU-kommisjonen som et «strategisk prosjekt» under Critical Raw Materials Act (CRMA) – lovverket som skal sikre mer europeisk produksjon av kritiske råvarer.

For EU handler dette om:

mindre avhengighet av importert litium (bl.a. fra Sør-Amerika, Afrika og Kina)
kortere og mer kontrollerbare forsyningskjeder
å kunne si at den grønne omstillingen også har «europeisk råvaregrunnlag».

For Portugal betyr det:

potensielle arbeidsplasser og skatteinntekter i en fattig innlandsregion
en tydelig plass i EUs strategiske råvarekart
økt politisk vekt når det gjelder energi- og industripolitikk.

Men Barroso er ikke «øde fjell» – det er et levende jordbrukslandskap

Barroso-regionen er ikke et ubebodd fjellområde der ingen blir berørt. Tvert imot:

Området er anerkjent av FAO (FN) som et Globally Important Agricultural Heritage System (GIAHS) – et tradisjonelt jordbrukslandskap med småskaladrift og beite som har vært i balanse med naturen i generasjoner.
Lokalsamfunnene i Covas do Barroso har siden 2018–2019 vært i åpen konflikt med prosjektet, med protester, rettssaker og internasjonal medieoppmerksomhet.

Kritikken handler blant annet om:

fire åpne dagbrudd planlagt i et relativt lite område, med store inngrep i landskap, vannsystemer og beiteområder
frykt for forurensning av jord og vann, og konsekvenser for lokal matproduksjon (studier har allerede begynt å etablere «baseline» for litium i jord, vann og matplanter for å kunne måle effekten senere).
en følelse av at regionen blir en «sacrifice zone» for EUs grønne satsing – et sted som ofres for at resten av Europa skal kunne kjøre elbil med bedre samvittighet.

Konflikten er så alvorlig at:

Portugisiske påtalemyndigheter og flere lokale organer har forsøkt å få miljøtillatelsen omgjort i retten (Savannah har samtidig vunnet flere saker så langt).
En FN-komité for Aarhus-konvensjonen konkluderte i 2025 med at Portugal har brutt innbyggernes rett til miljøinformasjon og medvirkning i lisensprosessen for Barroso-prosjektet.

Med andre ord:

Det handler ikke bare om litium og klima – men også om lokalt demokrati, rettssikkerhet og miljøforvaltning.

Statlig støtte – nytt skifte i hvordan Europa tenker gruvedrift

Det at Portugal nå går inn med inntil 110 millioner euro i direkte, ikke-refunderbar støtte til én enkelt gruve, er et tydelig tegn i tiden – og omtales som en av de største statlige gruve-investeringene i Europa til nå.

Det markerer et skifte:

fra at staten primært er regulator og lisensgiver,
til å bli en aktiv finansiell partner i utvinning av strategiske mineraler.

Strukturen med:

én del støtte til capex (investering), og
én del knyttet til operasjonelle milepæler,

gjør at Portugal ikke bare «gir fra seg» feltet, men også bygger inn en form for risiko- og resultatdeling.

Samtidig øker det:

statens politiske ansvar dersom prosjektet får alvorlige miljøkonflikter,
og risikoen for at konflikten i Barroso blir sett som et symbol på EUs nye råvarepolitikk – på godt og vondt.

Hva betyr dette for oss som følger Portugal fra «Mitt Portugal»-perspektiv?

For nordmenn bosatt i Portugal (eller med sterk tilknytning), er dette interessant på flere plan:

1. Energi- og industripolitikk i realtid

Barroso-prosjektet viser hvordan:

klimapolitikk, energiomstilling og industripolitikk ikke bare er «Brussel»,
men helt konkrete inngrep i små lokalsamfunn – ofte i innlandet, langt fra Lisboa og Porto.

Det er et bilde vi også kjenner fra Norge:

vindkraft på land, kraftlinjer, mineralutvinning, datasentre osv.

2. Etikk i «grønn investering»

Mange nordmenn investerer i fornybart, batterier og grønn teknologi – ofte via fond med EU-fokus.

Barroso illustrerer dilemmaet:

På den ene siden: mindre avhengighet av litium fra land med svake arbeids- og miljøstandarder.
På den andre: betydelig lokalt naturinngrep og sterke protester fra folk som faktisk bor der.

Det er ikke enkelt svart/hvitt, men det er verdt å vite hva som ligger bak «europeisk litium» når vi klapper for grønnere teknologi.

3. Utvikling i nordområdene

Barroso ligger i Vila Real-distriktet, en region som tradisjonelt har vært preget av:

utvandring
aldrende befolkning
småskala jordbruk og husdyrhold

Spørsmålet er:

Vil litiumgruven gi ny økonomisk aktivitet som faktisk kommer lokalsamfunnene til gode?
Eller blir det mest skatteinntekter nasjonalt og verdiskaping i selskaper og byer langt unna – mens lokalbefolkningen sitter igjen med støy, støv og endret landskap?

Oppsummert

Savannah Resources har fått innvilget inntil 110 millioner euro i ikke-refunderbar statlig støtte fra AICEP til Barroso litiumgruve i Boticas. 75 % går til oppstartsinvesteringer, 25 % er knyttet til resultater i driftsfasen.
Prosjektet er klassifisert som et strategisk prosjekt av EU under Critical Raw Materials Act, og regnes som den største kjente hard-rock litiumforekomsten i EU, med potensial til å forsyne hundretusener av elbil-batterier årlig.
Barroso-regionen er samtidig et UN-FAO-vernet jordbrukslandskap (GIAHS), og prosjektet møter kraftig motstand fra lokalbefolkning og miljøbevegelse, som frykter naturødeleggelse, vannforurensning og tap av tradisjonelt landbruk.
En FN-komité har slått fast at Portugal brøt Aarhus-konvensjonen i måten miljøprosessen ble gjennomført på – blant annet ved å holde tilbake informasjon og ikke sikre tilstrekkelig medvirkning fra offentligheten.
Statens sterke finansielle engasjement markerer et nytt kapittel i europeisk gruvedrift, der myndighetene går fra å være passiv regulator til aktiv medinvestor i strategiske råvarer – med både muligheter og betydelig politisk risiko.

For lesere av Mitt Portugal er dette en sak det er verdt å følge nøye:

som eksempel på hvordan den grønne omstillingen faktisk ser ut på bakken,
som påminnelse om at «grønn energi» ikke er uten konflikter,
og som en nøkkelcase i hvordan Portugal balanserer klimamål, EU-strategi, lokal natur og lokalsamfunn i årene fremover.