| Severdigheter | Algarve | Lisboa | Midt | Oeste | Nord | Madeira | Asorene |
| Batalha kloster | Alcobaça kloster | Caldas da Rainha | Foz do Arelho |
| Nazaré | Óbidos | Rio Maior | São Martinho do Porto |
Tekst Wikipedia, og video :: Roy Gabrielsen
Klosteret ble bygget for å takke Jomfru Maria for den portugisiske seieren over Castilians i kampen om Aljubarrota i 1385, og oppfylt et løfte om kong John I i Portugal. Kampen satte en stopper for krisen 1383-85.
Det tok over et århundre å bygge, startet i 1386 og avsluttet ca 1517, spenner over regjering av syv konger. Det tok arbeidet med femten arkitekter ( Mestre das Obras da Batalha ), men for syv av dem var tittelen bare en æres tittel som ble gitt dem. Konstruksjonen krevde en enorm innsats, ved hjelp av ekstraordinære ressurser av menn og materiale. Nye teknikker og kunstneriske stiler, hittil ukjente i Portugal, ble distribuert.
Arbeidet begynte i 1386 av den portugisiske arkitekten Afonso Domingues som fortsatte fram til 1402. Han utarbeidet planen, og mange av strukturene i kirken og klosteret er hans. Hans stil var i hovedsak Rayonnant Gothic, men det er innflytelser fra den engelske perpendikulære perioden. Det er likheter med fasaden til York Minster og med skråningen og transept av Canterbury Cathedral.
Han ble etterfulgt av Huguet fra 1402 til 1438. Denne arkitekten, som sannsynligvis var av katalansk avstamning, introduserte den flamboyante gotiske stilen. Dette manifesterer seg i hovedfasaden, kuppelen til torget, husets grunnlegger, grunnleggerens kapell, grunnstrukturen til de ufullkomne kapellene og nord- og østnavnet til hovedkloisteren. Han hevet høyden på skibet til 32,46 m. Ved å forandre proporsjonene gjorde han det indre av kirken enda smalere. Han fullførte også transept, men han døde før han kunne fullføre de ufullkomne kapellene.
Under regjeringen av Afonso V i Portugal fortsatte den portugisiske arkitekten Fernão de Évora konstruksjonen mellom 1448 og 1477. Han la til klosteret av Afonso V. Han ble etterfulgt av arkitekten Mateus Fernandes den eldste i perioden 1480-1515. Denne mesteren i Manueline-stilen jobbet på portalen til Capelas Imperfeitas. Sammen med den berømte Diogo Boitac innså han flettverk av arkader i Claustro Real. Arbeidet på klosteret fortsatte inn i regjeringen til Johannes III av Portugal med tillegg av den fine renessansestammen (1532) av João de Castilho. Konstruksjonen ble stanset, da kongen bestemte seg for å sette all sin innsats i konstruksjonen av Jerónimos kloster i Lisboa.
Jordskjelvet i 1755 gjorde noe skade, men mye større skade ble påført av Napoleon’s tropper i Marshal Masséna , som trakk og brente komplekset i 1810 og 1811. Da dominikerne ble utvist fra komplekset i 1834 ble kirken og klosteret forlatt for igjen å falle i ruiner.
I 1840 startet kong Ferdinand II i Portugal et restaureringsprogram for det forlatte og ødelagte klosteret, og reddet denne juvelen av gotisk arkitektur. Restaureringen vil vare til de tidlige årene av det 20. århundre. En av de siste arkitekter var mesterstenmason Jose Patrocinio de Sousa, ansvarlig for å gjenoppbygge klosteret. Det ble erklært et nasjonalt monument i 1907. I 1980 ble klosteret omgjort til et museum.
Batalha-klosteret ble lagt til i 1983 av UNESCO til sin liste over verdensarvsteder. Kilde: Wikipedia
Her har jeg dessverre bare vært et par timer. Dette stedet må besøkes, og sette av litt tid. Det er stort.
