Har Portugal blitt for dyrt – eller er studentene særlig utsatt?

Levekostnadene i Portugal har økt kraftig, men studenter rammes særlig hardt av høye husleier og lave inntekter. I Coimbra har én av fire spurte vurdert å avbryte utdanningen av økonomiske grunner.

Én av fire studenter i Coimbra har vurdert å avbryte utdanningen på grunn av kostnadene. Det viser en ny undersøkelse fra studentforeningen Associação Académica de Coimbra (AAC).

Tallene reiser et større spørsmål: Har levekostnadene i Portugal generelt blitt for høye, eller rammer utviklingen studentene spesielt hardt?

Det korte svaret er: Begge deler.

Prisnivået har økt for alle, og særlig boligmarkedet har blitt vanskeligere. Studentene er likevel mer utsatt fordi de vanligvis har lave eller uregelmessige inntekter, samtidig som de ofte må leie bolig i et presset privatmarked.

Én av fire har vurdert å slutte

Undersøkelsen fra AAC bygger på 1 039 validerte svar fra studentmiljøet i Coimbra. Hele 24,6 prosent oppgir at de har vurdert å fryse studiene eller slutte helt på grunn av utgiftene til bolig, mat, transport og studiemateriell.

Boligen peker seg ut som den største belastningen:

• To av tre betaler minst 300 euro i måneden for et rom.
• 36,5 prosent betaler 350 euro eller mer.
• 69 prosent bruker mer enn 30 prosent av månedsbudsjettet på bolig.
• 71 prosent må finne bolig i det private leiemarkedet.
• 32 prosent bor uten en formell leieavtale og dermed med svakere rettslig beskyttelse.

AACs president José Machado omtaler bolig som den viktigste hindringen for å bli værende i høyere utdanning. Undersøkelsen er omtalt av Lusa og i den opprinnelige nyhetssaken hos Portugal Resident.

Det er viktig å understreke at dette var en nettbasert spørreundersøkelse blant studenter som valgte å svare. Resultatene kan derfor ikke uten videre overføres til samtlige studenter i Coimbra eller Portugal. Likevel er tallene alvorlige og samsvarer med en utvikling mange merker i hverdagen.

Levekostnadene har økt for alle

Portugal er ikke lenger det rimelige landet mange nordmenn og andre utlendinger husker fra noen år tilbake.

Den generelle prisveksten har riktignok avtatt fra toppnivåene etter pandemien og energikrisen. Likevel betyr lavere inflasjon bare at prisene stiger saktere – ikke at de går tilbake til tidligere nivåer. I juli 2026 var den årlige konsumprisveksten i Portugal 3,0 prosent, ifølge landets statistikkbyrå INE.

Matvarer, strøm, transport, forsikringer og tjenester har over tid blitt dyrere. For mange portugisiske husholdninger har lønningene ikke gitt en tilsvarende opplevelse av økt økonomisk handlingsrom.

Det største problemet er imidlertid bolig.

INE opplyser at medianleien i nye boligkontrakter nådde 9,29 euro per kvadratmeter i 2025. Det var en økning på 9,7 prosent på ett år. Eurostat har samtidig beregnet at boligprisene i Portugal steg med 141 prosent fra 2010 til andre kvartal 2025 – en av de kraftigste økningene i EU. Se Eurostats oversikt over boligmarkedet.

Det er derfor ikke bare studentene som kjenner presset. Unge i etableringsfasen, enslige, lavtlønte, pensjonister med små inntekter og familier som må inngå en ny leiekontrakt, er også utsatte.

Hvorfor rammes studentene ekstra hardt?

Studentøkonomien har noen særtrekk som gjør selv moderate prisøkninger vanskelige å håndtere.

De har liten eller ingen fast inntekt

De fleste studenter har ikke en fulltidslønn. Utgiftene dekkes gjerne gjennom familiehjelp, stipend, deltidsarbeid eller en kombinasjon av disse. Når husleien øker med 50 euro, finnes det ofte ingen økonomisk buffer som kan ta imot regningen.

Mange må flytte hjemmefra

Universitetsbyer som Coimbra, Lisboa, Porto, Braga og Aveiro tiltrekker seg studenter fra hele landet og fra utlandet. Mange er såkalte estudantes deslocados – studenter som må bo borte fra familiens hjem for å kunne studere.

Dermed kommer husleie, depositum, strøm og andre boutgifter på toppen av studieavgiften.

Rimelige studentboliger dekker ikke behovet

Når universitetsboligene er fulle, må studentene ut i det private markedet. Der konkurrerer de med fastboende, turister, korttidsleietakere og andre grupper om et begrenset antall boliger og rom.

I Coimbra steg gjennomsnittsprisen for et leid rom eller en tilsvarende utleieenhet fra 186 til 280 euro mellom 2021 og juni 2025 – en økning på 50,5 prosent, ifølge tall AAC viste til ved presentasjonen av studien.

Uformelle avtaler gjør studentene sårbare

At nesten én av tre respondenter oppgir å bo uten en formell leieavtale, er særlig bekymringsfullt. Uten kontrakt og kvitteringer står leietakeren svakere ved konflikt, oppsigelse eller krav om høyere leie.

Manglende kvittering kan også gjøre det vanskelig å dokumentere boutgiftene og søke om støtte.

Internasjonale studenter kan møte andre regler

Portugal tiltrekker seg mange studenter fra Brasil, andre europeiske land og resten av verden. Men retten til offentlig støtte avhenger blant annet av statsborgerskap, oppholdsstatus og hvilken opptaksordning studenten bruker.

Studenter som tas opp gjennom den særskilte ordningen for internasjonale studenter, har som hovedregel ikke tilgang til den samme direkte sosiale støtten som portugisiske studenter. Studieavgiftene kan dessuten være betydelig høyere enn i offentlig høyere utdanning for portugisiske og kvalifiserte EU-studenter.

Studieavgiften er ikke nødvendigvis hovedproblemet

For studieåret 2025–2026 var den maksimale årlige studieavgiften for mange bachelorgrader og integrerte mastergrader ved offentlige universiteter 697 euro. Se satsene hos Direção-Geral do Ensino Superior.

Fordelt over et år er dette mindre enn hva mange studenter betaler for tre måneders leie av et rom. Det forklarer hvorfor debatten i økende grad handler om levekostnader og bolig, ikke bare om selve studieavgiften.

I Coimbra er det offentlige månedlige taket på boligtillegg for kvalifiserte stipendmottakere 265,92 euro. Dersom et rom koster 350 euro eller mer, må studenten fortsatt dekke et betydelig mellomlegg – i tillegg til mat, transport, strøm og alle andre utgifter. DGES har informasjon om boligstøtte og gjeldende grenser.

Er Portugal blitt for dyrt?

Portugal har ikke blitt «for dyrt» for alle. Opplevelsen avhenger sterkt av inntekt, bosted og boligsituasjon.

En person med utenlandsk lønn eller pensjon kan fremdeles oppleve Portugal som rimelig sammenlignet med Norge, Storbritannia, Tyskland eller Frankrike. En portugisisk familie med nedbetalt bolig kan også være mindre påvirket av leieøkningene.

Situasjonen er en helt annen for den som lever av portugisisk lønn og må finne en ny bolig på det åpne markedet.

Forskjellen mellom lokale inntekter og markedsprisene på bolig er derfor viktigere enn en enkel sammenligning av prisnivået mellom Portugal og Nord-Europa. En husleie kan virke moderat for en norsk pensjonist, men være uoverkommelig for en portugisisk student eller butikkansatt.

Mer enn et studentproblem

Studentundersøkelsen fra Coimbra er først og fremst et varsel om hva som skjer når boligkostnadene vokser raskere enn økonomien til dem som trenger boligen.

Hvis unge må velge studiested etter hvor familien har råd til å betale husleie, svekkes prinsippet om lik tilgang til utdanning. Hvis studenter må jobbe så mye at studiene lider, eller avslutte utdanningen helt, blir problemet også samfunnsøkonomisk.

Portugal trenger kvalifisert arbeidskraft. Da er det et paradoks dersom unge mennesker kommer inn på universitetet, men ikke har råd til å fullføre.

Hva kan gjøres?

AAC ønsker blant annet bedre tilgang til studentboliger og tiltak som reduserer avstanden mellom den offentlige støtten og de reelle markedsprisene.

Mulige løsninger omfatter:

• flere offentlige studentboliger
• raskere ferdigstillelse av planlagte boliger
• boligtillegg som følger den faktiske leieutviklingen
• sterkere kontroll med uformell utleie
• insentiver til langtidsutleie av rom og boliger
• bedre informasjon til nasjonale og internasjonale studenter
• rimeligere transport og studentmåltider

Ingen enkeltløsning vil være tilstrekkelig. Boligbygging tar tid, mens studentene trenger hjelp nå.

Konklusjonen: Alle rammes, men ikke likt

Levekostnadene i Portugal har økt, og bolig har blitt en tung belastning for stadig flere. Problemet er derfor ikke begrenset til studentene.

Men studenter er særlig utsatt. De har lavere inntekter, mindre økonomiske reserver og et boligbehov som er bundet til bestemte universitetsbyer. De kan sjelden flytte langt unna uten at det går ut over undervisningen, og de har begrenset mulighet til å jobbe mer uten at det går ut over studiene.

Når én av fire respondenter i Coimbra har vurdert å gi opp utdanningen på grunn av økonomien, er det vanskelig å avfeie dette som vanlig studentknapphet.

Det er snarere et tegn på at boligkrisen i Portugal også har blitt en utdanningskrise.