Bovaer (tilskudd med virkestoffet 3-NOP) brukes for å redusere metanutslipp fra drøvtyggere. Det er EU-godkjent siden 2022, så alle EU-land – inkludert Portugal – kan bruke det.
Bruk i Portugal i dag
Portugal har begynt, men:
- Det er ikke i full nasjonal utrulling ennå
- Det brukes hovedsakelig i pilotprogrammer knyttet til melk og storfe i større, industrialiserte produksjoner
Hvor brukes det?
De mest kjente tilfellene er i meierisektoren, spesielt i samarbeid med Lactogal (produsenten bak bl.a. Mimosa, Terra Nostra og Matinal).
Azorene (São Miguel) har også hatt feltforsøk i melkekuflokker, fordi øygruppen har mange grasbaserte melkekyr og stort fokus på klima- og bærekraftsprofil i landbruket.
Med andre ord:
- Store kooperativer = Ja, de er i gang
- Små lokale bønder = vanligvis ikke enda
Hvorfor ikke full utrulling?
- Kostnad – bønder må få insentiv/tilskudd for at det skal lønne seg
- Logistikk – må blandes i fôr daglig; fungerer best i systemer med kontrollert fôringsregime (TMR)
- Regulatorisk fase – Portugal har valgt en myk implementering gjennom fagmiljøer og kooperativer først
Kort om effekten
Bovaer kan redusere metanutslipp fra kyr med 20–35% (noen ganger mer), uten å påvirke:
- Melkeproduksjon
- Dyrehelse
- Kjøttkvalitet
Derfor er det sett på som et av de beste kortsiktige klimatiltakene for landbruket.
Oppsummert
| Punkt | Status i Portugal |
|---|---|
| Godkjent og tillatt | ✅ Ja (EU-godkjent) |
| I bruk i praksis | 🔄 Delvis, mest i pilotprosjekter |
| I stor kommersiell drift | ⚡ I startfasen, særlig med Lactogal / Azorene |
| Hos små og mellomstore gårder | 🔻 Ikke vanlig ennå |
| Klimanytte | 🌍 Reduserer metan 20–35% |
Hva med for eksempel Azorene som ligger langt ute i havet?
På Azorene er Bovaer faktisk blitt prøvd ut og tatt i bruk i noen av de mest interessante pilotforsøkene i Portugal.
Hvorfor akkurat Azorene?
Azorene (særlig São Miguel) har:
- Veldig mange melkekyr i forhold til innbyggertallet
- Beitebasert drift (kyr ute på gress store deler av året)
- Stor lokal meieriindustri (bl.a. Terra Nostra, Ilha Azul, Lourais, under Lactogal)
Og Azorene har lenge profilert seg som:
«Ren natur + bærekraft + kvalitetsmelk»
Derfor passer Bovaer inn i deres klima- og merkevarestrategi.
Er Bovaer i bruk på Azorene i praksis?
Ja, men begrenset:
- Pilotprosjekter gjennom Universidade dos Açores og meierikooperativer
- Fokus på melkekyr som får kraftfôr i melkestallen
- Testet både på innendørs fôring og delvis beitebaserte systemer
Resultatene så langt har vært positive, med 20–30% metanreduksjon uten negative effekter på:
- melkekvalitet
- avdrått
- dyrehelse
Men:
- Ikke alle bønder kan bruke det
- Det krever styrt fôrtilførsel (noe som ikke alltid passer på rene beitegårder)
Kort sagt:
| Punkt | Status på Azorene |
|---|---|
| Godkjent og tillatt | ✅ Ja |
| I pilot og tidlig kommersiell bruk | ✅ Ja (særlig med Lactogal / Terra Nostra) |
| Brukt på alle melkekyr | ❌ Nei |
| Passer best i | Gårder hvor kyr hentes inn daglig til melking og får fôrblanding tilsatt Bovaer |
Hvorfor ikke alle, når effekten er god?
Fordi på rene beite-systemer må man:
- få kyrne inn flere ganger om dagen
- gi et fôrtilskudd som sikrer doseringen
Kyr på fri beiting får ikke tilskudd jevnt nok uten dette.
Enkelt forklart
- Ja, Azorene bruker Bovaer, men ikke overalt.
- Det er mest brukt i melkeproduksjon tilknyttet store kooperativer.
- Det fungerer best når kyr fås inn daglig og får blandet fôr.
Få med deg de viktige nyhetene fra Portugal.
Meld deg på gratis nyhetsbrev – nederst på siden.
Vær med og støtt Mitt Portugal. Velg enkeltbeløp eller månedlig støtte:
Oppdag mer fra Mitt Portugal
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
