Tempelridderne i Tomar – i det sentrale Portugal

Tempelridderne i Tomar – i det sentrale Portugal

Tempelridderordenen var en katolsk klosterorden med militære funksjoner. Ordenen ble opprettet av paven i 1128 og nedlagt i 1312. De hadde til oppgave å beskytte pilegrimer som skulle til Jerusalem.

Begynnelsen

I 1118 begynte en gruppe på ni franske riddere å beskytte pilegrimene i Det hellige land. Riddere ble ledet av Hugyens De Paynes og Geoffrey St Omar. Basert på disse erfaringene ble de med støtte fra Bernard av Clairvaux omdannet til en orden.

På et kirkemøte i Troyes i 1128 ble reglene for ordenen fastlagt. Den fikk også godkjenning fra pave Honorius II, og rapporterte direkte til paven. Med bakgrunn i denne godkjenningen startet en omfattende innsamling av midler for å finansiere virksomheten.

Ordensreglene for Tempelridderordenen var bygd på de samme prinsippene som Cistercienserordenen, men med noen tilpasninger. Det var et prestefellesskap, som hadde faste kirkelige oppgaver hele døgnet. Ridderne var lekfolk, men de var underlagt mange av de samme pliktene som prestene med blant annet sølibat, fattigdom og å møte fram til messe til fastsatte tider. De hadde likevel ikke ansvar for å avholde gudstjenester og messer. De hadde rett på kost og losji fra klosteret, men ikke betaling. De sov i sovesaler, alltid fullt påkledd klar til oppdrag. De spiste to ganger i døgnet, og spiste kjøtt tre ganger i uka. I Tempelridderordenen var soldatene organisert i samsvar med samfunnet forøvrig med en klar klassedeling, med riddere fra aristokratiet og menige fra lavere sosiale klasser. Lederen for hele Tempelridderordenen var en stormester.

I 1139 fikk Tempelridderordenen rett til å bygge kirker, og slapp å betale tiende i det landet de oppholdt seg. Kirkene de bygde var alle runde, og på samme måte som hos Cistercienserne var de viet til jomfru Maria.

Under det andre korstoget i 1147-1149 ga paven dem rett til å bruke det røde korset på hvit bunn.

1307-1314

Fredag den 13. oktober 1307 arresterte Filip IV av Frankrike ledelsen for ordenen og anklaget dem for 14 lovbrudd deriblant å:

ha satt ordenens velferd foran moral og religiøse prinsipper,
ha hemmelig brevveksling med muslimer,
spytte på korset og avskrive seg Kristus,
myrde medlemmer som avslørte ordenen,
forakte kirkens testamenter,
umoral og homoseksualitet,
ha forrådt det hellige land, og
dyrket djevelen, som regel i form av en katt.

Mange franske tempelriddere ble arrestert. Antall medlemmer er svært usikkert, og hvordan det gikk med dem som ikke ble arrestert er også usikkert. Mange tempelriddere tilsto å ha tilbedt djevelen Baphomet, og ha forbannet Jesus med mer. Flere ble drept under avhørene.[9] Mer enn 600 av dem erklærte seinere at tilståelsene var falske, og bare avlagt på grunn av tortur utført av Dominikanerne som avhørte dem.[10] Før stormester Jacques de Molay sammen med tre andre tempelriddere ble brent til døde i Paris i mars 1314, erklærte han: Jeg har sannelig tilstått at Ordenen er skyldig, men dette har jeg gjort bare for å redde meg selv fra grusom tortur, ved å si det mine fiender ønsket jeg skulle si.

Bakenforliggende årsaker til arrestasjonene har det vært mange forslag til:

Noen mener at det var deres rikdommer som førte til dens fall. Mange konger sto i dyp gjeld til tempelridderne, blant dem var Filip IV. Det er likevel ikke noen kjente kilder på at kongen konfiskerte noen eiendommer, religiøse gjenstander eller skrifter.[11] Det ville i så fall ha brakt ham i strid med paven som «konsernsjef» i den katolske kirken.
Andre mener at årsaken lå i at Filip IV ville slå sammen Tempelridderordenen med Johanitterordenen, og han ville sette inn sønnen som leder for den nye ordenen. Dette forslaget ble avvist av Tempelridderne.
Igjen andre mener at årsaken var de stadige tapene, og det endelige nederlaget i 1302. Det førte til at mange mente at Tempelridderne hadde mishaget Gud, og at de ble mistenkt å stå i ledetog med muslimene.

Det er i dag ikke tilstrekkelig grunnlag for å vise til en bestemt årsak til hendelsene.

Etter 1314

Forfølgelsen av tempelridderne var hardest i Frankrike. I Spania og Portugal fortsatte ordenen sin virksomhet under andre navn.

I Skottland var Robert Bruce konge. Han var bannlyst av paven, og rettet seg ikke etter pavens vedtak. Først etter 1338 ble Tempelriddernes eiendommer overført til Johanitterordenen. Siden eiendommene til Tempelridderordenen ble slått sammen med Johanitterordenen mener noen at Tempelridderordenen fortsatte med et navn som kunne ha vært «The Order of St John and the Temple» til reformasjonen, men bevisførsel mangler. Da James Sandilands som ledet Johanitterordenen, konverterte til protestantismen i 1553, ble Johanitterordenen nedlagt i Skottland og eiendommene overført til staten. Det er bare kjent at en tempelridder rømte fra kontinentet til Skottland i 1307 eller 1308 – han var fra Italia.

I Portugal var Dinis konge. Han var også bannlyst av paven. I 1317 dannet kongen «Ordem de Cristo» – Kristusordenen. Den var i hovedsak basert på Tempelriddernes eiendommer og mannskaper.

I Spania ble tempelridderne etterfulgt av Orden de Montesa i Aragón og Orden de Calatrava, med grunnlag i de samme medlemmene og tempelriddernes eiendommer.

Slutten for de opprinnelige Tempelridderne

Etter at tempelridderne mistet det som hadde vært grunnlaget for opprettelsen, nemlig å beskytte reisende til Jerusalem, ble ordenen først og fremst en bank og det som mange historikere kaller det første multinasjonale selskapet. Ordenen eide svært mange landområder og hadde store inntektskilder.

I 1305 sendte pave Clement V, som hadde sitt sete i Frankrike, et brev til de store munkeordenene som da fantes (tempelridderne og Ordre des Hospitaliers) om de ikke kunne slå seg sammen. Ingen av de to organisasjonen ønsket dette, men på grunn av at lederen av den sistnevnte organisasjonen kom til paven først for å diskutere dette ble det diskutert anklager som hadde kommet mot tempelridderne.

Fredag den 13 i 1307 ble det utsett en fransk arrestordre på tempelridderne, og den 22 november samme år erklærte paven at alle kristne monarker i Europa måtte arrestere alle kjente tempelriddere.

Mange tempelriddere flyktet til Skottland og Sveits, men i Portugal skiftet ordenen kun navn til Ordem Militar de Cristo og oppstod offisielt i 1318. Ordenen finnes i dag som grunnlag for seremonielle titler gitt til konger og andre.

Tempelridderne i krig

I 1177 hjalp omtrent 500 tempelriddere til ved slaget ved Montgisard hvor styrkene til Kong Baudouin IV møtte styrker fra det kurdiske dynastiet Eyûbiyan ledet av den berømte hærføreren Saladdin. Dette slaget er for øvrig slaget du leser om i Arn av Jan Guillou.

Like etter dette kom tempelridderne i konflikt med flere andre kristne ordener og i 1187 ble Jerusalem tapt til Saladdins styrker (med tempelridderne med i forsvaret). De militærene tapene, og det faktum at Jerusalem var tatt over av Saladdin, førte til at tempelridderne måtte flytte sitt hovedsete til lenger nord i Israel, så til dagens Syria og til slutt til Kypros.

Portugal – Tempelridderne i Tomar

Regnes for å være en av Portugals historisk viktigste monumenter, Convento Da Ordem De Cristo, Kristus-klosteret.

Tomar ligger mindre enn en times kjøring fra hovedveiene midt i Portugal, og kalles gjerne for Tempelriddernes by. Stedet hvor byen ligger, ble gitt til Tempelridderordenen av Afonso Henriques (Portugals første konge) som belønning for deres hjelp med gjenerobringen fra maurerne. I 1160 la ordenens stormester, Dom Gualdim Pais, den første stenen for slottet og klosteret som var ordenens portugisisk hovedkvarter, og til slutt kom til å utgjøre grunnlaget for byen Tomar.

I 1160 la ordenens stormester, Dom Gualdim Pais, den første stenen for slottet og klosteret som var ordenens portugisisk hovedkvarter, og til slutt kom til å utgjøre grunnlaget for byen Tomar, Portugal

Klosterborgen, som i de etterfølgende århundrene ble ut- og ombygget i flere omganger, ble med Tempelordenens tvangsoppløsning til Kristusordenen, som overtok mange av den tidligere ordens besittelser og medlemmer.

Klosterborgen, som i de etterfølgende århundrene ble ut- og ombygget i flere omganger. Tomar, portugal

Klosterborgen som opprinnelig ble bygget som et symbol på forsvaret av Portugal mot ytre fiender, ble med tiden i stedet et symbol på Portugals egen åpning mot nye verdener med oppdagelsesreisene i det 15. århundrede. Tempelriddernes maritime viten og rikdom ble på den måten værende i hendene på Kristusordenen under ledelse av Henrik Sjøfareren avgjørende for mange av de store portugisiske oppdagelsesreisene.

Borg-hagen

(Klikk på bildene for stor versjon)

I klosterborgens vakre og imponerende arkitektur kan du tydelig se innflytelsen av de forskjellige tidsaldre, hvor spesielt den Manueline stil dominerer, som med sine mange detaljerte dekorasjoner gjenspeiler de mange inntrykkene vi har fått fra hele verden i løpet av perioden.

Mange lukkede hager

(Klikk på bildene for stor versjon)

Imponerende interiør

(Klikk på bildene for stor versjon)

Kjøkken med spisesal

(Klikk på bildene for stor versjon)

Selve kirken

(Klikk på bildene for stor versjon)

Legg spesielt merke til vinduet ved inngangen til den runde kirke (Janela do Capitulo), som er en av de mest kjente eksempler på Manueline arkitektur.

UNESCOs verdensarv-liste

Klosterborgen i Tomar ble i 1983 opptatt i UNESCOs verdensarv-liste. Du kan finne mer informasjon om Convento Da Ordem De Cristo på den offisielle hjemmesiden.

Kilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Tempelridderordenen
https://blog.hideaways.dk/besog-i-tempelriddernes-by-i-portugal/
https://www.side3.no/hvem-var-tempelridderne-4017050

Les også:
Mystisk funn kobler pirater til tempelriddere
Historisk guide: Tempelriddernes verden

Portugals historie:
https://no.wikipedia.org/wiki/Portugals_historie

Husk å melde deg på våre nyhetsbrev (nederst).