Portugal skal utdanne flere helsearbeidere – ny bachelor i folkehelse i Porto
Behovet for folk som jobber med helse har aldri vært større. Pandemier, klimakrise, migrasjon, psykisk helse og økende sosiale forskjeller gjør at folkehelse er blitt et eget fagfelt – ikke bare «noe legene tar seg av».
Nå tar Portugal et nytt steg: Fra studieåret 2026/27 opprettes en ny bachelorgrad i Public Health Sciences ved University of Porto. Målet er å utdanne flere fagfolk som kan håndtere «emerging threats» – nye og sammensatte trusler mot befolkningens helse.
For nordmenn som bor i Portugal, eller vurderer å flytte hit for studier eller jobb i helsesektoren, er dette en interessant utvikling.
Ny universitetsgrad i folkehelse
Den nye graden starter i september 2026, med 40 studieplasser det første året. Studiet er et samarbeid mellom:
- Fakultet for medisin (FMUP)
- Abel Salazar Institute of Biomedical Sciences (ICBAS)
- Institute of Public Health (ISPUP) ved universitetet i Porto
I pressemeldingen understreker skolene at målet er å:
«utdanne fagfolk som kan gripe inn overfor de fremvoksende truslene som påvirker befolkningens helse i Portugal og globalt.»
Med andre ord: Dette er ikke en klassisk lege- eller sykepleierutdanning, men en tverrfaglig folkehelsestudie som kombinerer medisin, statistikk, samfunnsfag og miljøperspektiv.
Hvorfor akkurat folkehelse nå?
Folkehelse trekkes i dag fram som et prioritert innsatsområde globalt. Universitetet peker særlig på noen hovedutfordringer:
- klimaendringer
- epidemier og pandemier (erfaringene fra Covid-19 henger fortsatt i)
- migrasjon og befolkningsflyt
- ulikhet og sosial urettferdighet
- bærekraft og ressursbruk
Alle disse temaene kjenner vi også godt igjen i Portugal:
- hetebølger, skogbranner og ekstremvær
- press på helsevesenet i perioder
- en sammensatt befolkning med både portugisere, innvandrere og mange utlendinger fra EU/EØS og resten av verden
Universitetet sier at studiet skal styrke folkehelsearbeidet nasjonalt og internasjonalt, og kobles tett mot forskning og feltarbeid – ute i kommuner og lokalsamfunn, ikke bare på kontoret.
Hvem er studiet rettet mot?
Målgruppen beskrives som unge mennesker som:
- er opptatt av befolkningens helse
- er nysgjerrige på epidemiologisk forskning (statistikk, studier, data)
- ønsker å jobbe ute i felt, tett på ulike lokalsamfunn
Det kan være alt fra:
- de som vil jobbe i helseforvaltning, kommunehelse og forebygging
- de som ser for seg karriere innen internasjonale organisasjoner, NGO-er eller EU-prosjekter
- til de som ønsker videre studier innen master og PhD i folkehelse.
Direktøren ved medisinfakultetet, Altamiro da Costa Pereira, kaller graden «essensiell for å overvinne dagens utfordringer og for å utvikle mer effektive og rettferdige helsepolitiske tiltak i tråd med europeiske mål for folkehelse».
«One Health» – menneske, dyr og miljø i samme bilde
Direktøren for ICBAS, Henrique Cyrne, trekker frem at studiet bygger på konseptet «One Health» – global helse. Det betyr at man ser menneskers helse, dyrehelse og miljø i sammenheng:
- hvordan menneskelig atferd påvirker naturen
- hvordan dyresykdommer kan smitte til mennesker (zoonoser)
- hvordan klimaendringer og miljøforurensning gir nye helseutfordringer
Dette perspektivet er særlig relevant i land som Portugal, med:
- lange kystlinjer
- store landbruksområder
- byer som vokser og blir tettere
- økende turisme og internasjonal mobilitet
Studiet bygger videre på mer enn 25 års erfaring med master i folkehelse og et etablert doktorgradsprogram ved universitetet – det er altså ikke noe som er «funnet på i går», men en formalisering av et langt samarbeid mellom skolene.
Hva betyr dette for helsetilbudet i Portugal?
På kort sikt gir ikke 40 nye studieplasser en revolusjon i antall helsearbeidere. Men retningen er tydelig:
- mer fokus på forebygging og befolkningsnivå
- mer vekt på analyse, data og epidemiologi
- sterkere kobling mellom forskning og praktisk helsearbeid
Portugal har, som mange andre land, kjent på presset i helsevesenet – både i sykehus og primærhelsetjeneste. Flere fagfolk med folkehelsekompetanse kan:
- bidra til bedre beredskap mot nye epidemier
- hjelpe kommuner og regioner med å planlegge tjenester ut fra demografi og sykdomsbilde
- styrke arbeid med sosiale helseforskjeller, for eksempel mellom regioner eller ulike befolkningsgrupper.
For alle som bor i landet – inkludert nordmenn – kan dette på sikt gi et mer robust og forebyggende helsevesen, ikke bare brannslukking når skaden har skjedd.
Er dette også en mulighet for nordmenn?
Noen mulige vinkler for norske lesere:
1. Studier i Portugal
For unge nordmenn som vurderer studier i utlandet, kan en bachelor i folkehelse være interessant – særlig for dem som senere vil:
- jobbe i internasjonale organisasjoner
- ta master/PhD innen global helse, epidemiologi eller helsepolitikk
De fleste grunnutdanninger i Portugal foregår normalt på portugisisk, så dette vil først og fremst være aktuelt for de som allerede behersker språket godt, eller som er villige til å lære det skikkelig.
2. Jobb og samarbeid
For norske fagmiljøer og bedrifter innen helse, forskning og e-helse kan dette bety:
- nye muligheter for prosjektsamarbeid med forskningsmiljøene i Porto
- større tilgang på portugisiske fagfolk med solid folkehelseprofil
- nye EU- eller EØS-prosjekter innen klima, helse og migrasjon der både Portugal og Norge deltar.
Oppsummert
- Fra studieåret 2026/27 etablerer Universitetet i Porto en ny bachelorgrad i Public Health Sciences, med 40 plasser, i samarbeid mellom medisinfakultetet, ICBAS og instituttet for folkehelse.
- Målet er å utdanne fagfolk som kan håndtere nye og komplekse trusler mot folkehelsen – som klimaendringer, epidemier, migrasjon og økende ulikhet.
- Studiet bygger på konseptet «One Health», der menneske, dyr og miljø ses i sammenheng, og på over 25 års erfaring med master og doktorgrad i folkehelse ved samme universitet.
- For Portugal betyr dette et tydelig signal om satsing på forebygging og folkehelse, og for nordmenn som har et forhold til landet, åpner det både for mulige studieløp og nye samarbeidsflater innen helse og forskning.
Når vi ser på alt som har skjedd de siste årene – fra pandemi til ekstremvær – er det vanskelig å være uenig i at verden trenger flere som kan folkehelse, ikke færre. Portugal har nå tatt et nytt steg i den retningen.
