Portugal blir observatør i Trumps «Peace Council» om Gaza
Den nye amerikansk-ledede Peace Council / Board of Peace for Gaza har fått mye oppmerksomhet – både på grunn av de store summene som loves til gjenoppbygging, og fordi initiativet delvis ser ut til å utfordre FN sin rolle.
Nå bekrefter regjeringen i Lisboa at Portugal kommer til å delta på møtene – men kun som observatør.
For nordmenn som følger utviklingen i Gaza og forholdet mellom Portugal, EU og USA, er det interessant å se hvilken rolle landet har valgt – og hvordan dette sammenlikner med for eksempel Norge.
Hva er Trumps «Peace Council»?
USAs president Donald Trump har etablert et nytt organ, ofte omtalt som Board of Peace eller «Peace Council», som skal koordinere:
- gjenoppbygging av Gaza
- en internasjonal sikkerhetsstyrke
- finansiering og politiske avtaler knyttet til hans Gaza-plan
Rådet møttes for første gang i Washington 19. februar, med rundt femti land til stede og løfter om flere milliarder dollar i støtte til Gaza.
Samtidig er initiativet kontroversielt:
- Kritikerne mener det undergraver FN og eksisterende folkerettslige rammer.
- Mange peker også på at det ikke har palestinsk representasjon, og at sammensetningen domineres av autoritære regimer og nære allierte av USA og Israel.
Portugals linje: med – men bare som observatør
I uttalelsen til det portugisiske utenriksdepartementet heter det at:
«Når det gjelder Gaza, kan Portugal gjøre seg tilgjengelig, alltid som observatør, til å være til stede i øyeblikk som bidrar til å konsolidere freds- eller gjenoppbyggingsprosessen.»
Nøkkelpunkter:
- Portugal takker ja til invitasjonen, men
- begrenser deltakelsen til observatørstatus, og
- sier tydelig at det kun vil gjelde møter der temaet er fred eller gjenoppbygging i Gaza, ikke en bredere global agenda.
Lisboa forsøker altså å:
- holde en kanal åpen mot Washington og Trumps initiativ,
- samtidig som man signalerer lojalitet til FN og folkeretten ved å ikke bli fullverdig medlem av et parallelle strukturer.
Er dette den samme rollen som Norge?
Kortversjonen: Ja – i praksis er Portugal nå omtrent der Norge er.
- Norge har offisielt sagt nei til å bli medlem av Trumps Board of Peace, fordi man ikke vil delta i en struktur som kan oppfattes som en konkurrent til FN og eksisterende fredsprosesser.
- Samtidig bekrefter Oslo at man sender en observatør til møtet i Washington, nettopp fordi Gaza-spørsmålet er for viktig til å ignorere helt.
Forskjellen i formulering:
- Norge har vært veldig tydelig på at man ikke vil bli medlem «i sin nåværende form».
- Portugal holder døren litt mer på gløtt, men setter klare betingelser (kun Gaza, kun observatør).
I praksis sitter begge land på bakerste benk med notatblokk, ikke rundt bordet som fullverdige medlemmer.
Hvilke andre land deltar kun som observatører?
Her er bildet i stadig utvikling, men per første møte i Washington nevnes blant annet:
- Tyskland, Italia, Norge, Sveits og Storbritannia som land som ikke har sluttet seg til rådet, men som deltar som observatører.
- EU som institusjon, samt land som Østerrike, India og Japan, deltar også som observatører ifølge internasjonale nyhetsbyråer.
- Flere kilder peker på at andre europeiske land – som Kypros, Romania og Hellas – har valgt en lignende «observer only»-linje, kombinert med sterk vekt på FN-sporene.
Med andre ord: en stor del av Europa står på sidelinjen, følger med, men binder seg ikke til Trumps nye struktur.
Hvorfor velger så mange europeiske land observatørrollen?
Noen hovedgrunner som går igjen:
- Frykten for å undergrave FNMange europeiske regjeringer mener at konfliktløsning og fredsprosesser formelt bør ligge i FN-systemet, ikke i nye organer styrt av én stat eller én leder.
- Uenig i maktkonsentrasjonenI Board of Peace-charteret er Trump «chairman for life» med stor kontroll over hvem som inviteres og hvordan strukturen endres. Det skurrer for land som er opptatt av multilaterale og mer balanserte løsninger.
- Skepsis til politiseringenMange ser initiativet som sterkt knyttet til USAs innenrikspolitikk og Trumps egen agenda, og vil unngå å bli trukket inn i det.
- Samtidig: Gaza trenger penger og støtteDerfor velger flere – slik som Portugal og Norge – å møte opp som observatører:
- for å følge med på hva som skjer
- for å kunne påvirke innholdet i gjenoppbyggingsplanene
- uten å legitimere hele strukturen fullt ut.
Hva betyr dette for Portugal i praksis?
For Portugal innebærer observatørrollen at landet:
- kan delta i diskusjoner om gjenoppbygging og humanitær innsats i Gaza
- kan koordinere innsats med andre EU-land som også er observatører
- samtidig beholder handlefrihet til å støtte FN-prosesser og andre multinasjonale kanaler uten å være bundet av beslutninger i Board of Peace.
For nordmenn i Portugal og ellers i Europa betyr det at både Portugal og Norge:
- forsøker å balansere pragmatisk deltakelse (for å hjelpe Gaza)
- med en tydelig prinsipiell avstand til det mange oppfatter som et svært USA-styrt og politisert prosjekt.
Oppsummert
- Portugal har takket ja til å delta som observatør i Trumps nye Peace Council / Board of Peace for Gaza – og sier at deltakelsen begrenses til møter om fred og gjenoppbygging.
- Norge har gjort det samme i praksis: takket nei til medlemskap, men sender observatør til møtene, og vil heller videreføre sin tradisjonelle rolle som tilrettelegger gjennom andre fora.
- Flere europeiske land – blant annet Tyskland, Italia, Storbritannia, Sveits, Østerrike, Norge, Sverige m.fl. – deltar kun som observatører, mens en gruppe land i Midtøsten, Nord-Afrika og Asia har blitt fullverdige medlemmer og bidrar med penger og i noen tilfeller tropper.
- For Portugal er dette en måte å være til stede der beslutninger tas, uten å binde seg til en ny struktur som potensielt utfordrer FN – en linje som ligger ganske tett på den nordiske tilnærmingen.
Hvor effektivt denne «tredje veien» blir for Gaza, gjenstår å se. Men både Portugal og Norge har foreløpig valgt å stå med én fot innenfor og én utenfor Trumps nye fredsråd.
