Nye krav om å forby Chega

Nye krav om å forby Chega – hva skjer egentlig?

Det politiske landskapet i Portugal fortsetter å være urolig. Nå har nok en begjæring om å forby partiet Chega blitt formelt tatt imot i parlamentet – og legges til en tidligere, langt større underskriftskampanje med samme mål. 

For nordmenn som følger politikken her i landet – eller vurderer å flytte hit – er det nyttig å forstå både hva som skjer, og hva dette ikke betyr.

---

Hvem er Chega?

Chega er et ytterliggående høyre-/høyrepopulistisk parti ledet av André Ventura. Partiet har markert seg med hard linje i spørsmål om innvandring, kriminalitet og straff, og omtales i internasjonale medier og forskning som en del av den europeiske ytre høyresiden.

I parlamentsvalget i 2025 ble Chega nest størst i parlamentet og hovedopposisjon med 60 seter, noe som brøt den tradisjonelle todelingen mellom sosialister og sentrum-høyre (PSD). 

Det er altså ikke et marginalt mikroparti det nå reises krav om å forby, men en av de viktigste politiske aktørene i dagens Portugal.

---

Hva går begjæringene ut på?

Den nyeste begjæringen, som ble formelt tatt til behandling 18. januar, er signert av 54 personer og krever at Chega blir oppløst. Begrunnelsen er at partiet etter deres syn ikke er forenlig med Grunnloven, spesielt paragrafen som forbyr rasistiske organisasjoner og grupper med fascistisk ideologi. 

I teksten skriver initiativtakerne at de ønsker å:

«sette en stopper for et parti med en grunnlovsstridig fascistisk ideologi og propaganda».

Denne begjæringen blir ikke behandlet alene, men kobles til en tidligere kampanje – en annen begjæring med over 12 000 underskrifter, som allerede er godkjent for debatt i plenum i nasjonalforsamlingen. 

---

Hva har parlamentet gjort nå?

Det som faktisk har skjedd, er dette:

• Konstitusjons- og justiskomiteen (Constitutional Affairs Committee) i parlamentet har sagt at den nye begjæringen er «admissible» – altså at den kan tas inn i saksbehandlingen. 
• Rapporten om dette ble utarbeidet av PS-representant Isabel Moreira, og ble:
  • støttet av PS (sosialistene) og Livre
  • møtt med avholdende stemmer fra PSD og Iniciativa Liberal
  • og motstemmer fra Chega selv. 

Selve vedtaket betyr ikke at Chega forbyes, eller at et forbud er vedtatt politisk. Det betyr bare at:

1. parlamentet formelt aksepterer at dette er et tema som kan diskuteres, og
2. den lille begjæringen med 54 underskrifter legges inn i saksfeltet til den store begjæringen med over 12 000 underskrifter som allerede skal debatteres i plenum.

---

Hvem kan egentlig forby et parti i Portugal?

Dette var et viktig poeng i Isabel Moreiras rapport:

• Bare den portugisiske forfatningsdomstolen (Tribunal Constitucional) har myndighet til å erklære et parti grunnlovsstridig og vedta oppløsning.
• Parlamentet kan ikke forby et parti direkte. Det parlamentet kan gjøre, er eventuelt å be forfatningsdomstolen vurdere lovligheten. 

Moreira understreker også at det i et demokrati finnes en «risiko ved å tolerere de intolerante» – men at grunnloven ikke pålegger et system der man bare tillater «snille» meninger. Forbud mot partier og meninger er et svært drastisk virkemiddel.

Hun kaller det selv «upassende» at parlamentet faktisk skulle be om et forbud, selv om hun juridisk mener at selve begjæringen kan behandles.

---

Hva sier Chega og andre kritiske stemmer?

Chega reagerer kraftig. Partiets representant Vanessa Barata mener at:

• rapporten forsøker å koble Chega til «hatprat, autoritær retorikk, rasistisk og fremmedfiendtlig adferd»,
• og at dette er et politisk verdidom, ikke en nøktern juridisk vurdering. 

Hun hevder at en slik prosess er:

«forfølgelse av Chega» som undergraver demokratiet, angriper politisk pluralisme og prinsippet om maktfordeling.

Fra PSD (sentrums-høyre) kommer det også kritikk. Representant Paulo Marcelo:

• stiller spørsmål ved om parlamentet i det hele tatt bør ta stilling til begjæringen, siden lovligheten av partier ligger hos forfatningsdomstolen
• viser til at denne konkrete begjæringen bare har 54 underskrivere, og mener den i seg selv ikke burde få stor plass – men PSD vil likevel ikke blokkere prosessen, siden parlamentets fagsjefter allerede har sagt at den formelt kan tas opp. 

---

Hva skjer videre?

Det neste som skjer er:

1. Plenumsdebatt i nasjonalforsamlingen om den større begjæringen (med over 12 000 underskrifter) – og de tilknyttede dokumentene, inkludert den nye.
2. Etter debatten kan – i teorien – ett eller flere partier i parlamentet velge å be forfatningsdomstolen om å vurdere Chegas grunnlovsmessighet.

Det er først da – dersom en slik formell forespørsel faktisk sendes – at vi får en juridisk prosess som kan munne ut i et forbud. Der er man ikke ennå.

I portugisisk og europeisk sammenheng er det dessuten svært sjeldent at etablerte partier forbys. Det krever tungtveiende bevis for at partiet virkelig opererer som en rasistisk, voldelig eller klart antidemokratisk organisasjon, og ikke bare har kontroversielle, populistiske eller polariserende standpunkter.

---

Hvorfor er dette viktig – også for utlendinger i Portugal?

For nordmenn og andre utlendinger som bor her, påvirker dette ikke hverdagen direkte. Men det sier mye om:

• hvordan Portugal håndterer fremveksten av ytre høyre
• hvordan det politiske systemet balanserer mellom ytringsfrihet og vernet av et demokratisk rettssamfunn

Samtidig viser det at:

• motstanden mot Chega er sterk og institusjonalisert – ikke bare i gatene, men inne i parlamentet og i juridiske miljøer
• men også at mange advarer mot at kampen mot ytterfløyene i seg selv kan brukes til å begrense politisk pluralisme.

På europeisk nivå er dette en del av en større diskusjon vi har sett i flere land: hvor går grensen for hva demokratiske institusjoner skal tåle, og når er det riktig å sette foten ned og si at et parti faktisk er uforenlig med grunnleggende rettigheter?

---

Oppsummert

• To begjæringer som krever at Chega blir forbudt, er nå formelt tatt til behandling i parlamentet – én liten (54 signaturer) og én større med over 12 000 underskrifter. 
• Konstitusjonskomiteen har sagt at den nyeste begjæringen er admissible, men understreker at bare forfatningsdomstolen kan forby et parti. 
• Debatten vil tas i plenum, og først etterpå kan eventuelle partier velge å be domstolen om å vurdere lovligheten av Chega.
• Chega kaller prosessen politisk motivert forfølgelse, mens enkelte andre partier – som PSD – er kritiske til å bruke parlamentet på denne måten, selv om de ikke stopper saksbehandlingen. 
• For Portugal er dette et veivalg i hvordan man håndterer et sterkt ytterliggående opposisjonsparti, og hvor grensen går mellom toleranse, ytringsfrihet og vern mot antidemokratiske krefter.