Når naboen kommer med kaffe og portvin – midt i strømkaoset i Leiria
Etter ekstremværet Kristin står mange lokalsamfunn i Leiria-distriktet igjen med et strømnett som enkelte beskriver som «krigssone»-skadet. Likevel er det ikke bare historiene om knekte master og revne linjer som setter seg – men hvordan folk oppfører seg når de har lite.
I en fersk reportasje fra Lusa beskriver irske linjearbeidere hvordan de blir møtt i portugisiske landsbyer: med applaus, klemmer, tårer – og ofte kaffe, kjeks, brød, ja til og med portvin. Ikke fordi folk har mye å gi, men fordi gjestfrihet og takknemlighet er en del av ryggmargsrefleksen.
«Jeg har aldri sett noe i denne skalaen»
Rundt 70 arbeidere fra Irlands statlige energiselskap ESB (og underleverandører) meldte seg frivillig for å bistå i reparasjonene i Portugal. De reiste via ferge til Frankrike eller Spania og videre med bil til Fátima-området, der de har vært stasjonert i rundt to uker. Arbeidsdagene starter med briefing tidlig og varer til solnedgang – ofte litt etter, hvis det trengs.
En av dem, Cormac Kerry, sier han har vært i andre naturkatastrofer – men aldri sett ødeleggelser «på denne skalaen» før Leiria. Teamene håndterer i snitt omtrent to steder per dag, og utfordringen er ikke bare mengden skade, men at nettet og regelverket er annerledes enn hjemme.
Tålmodighet – og generøsitet – fra de som har minst
Det mest slående i historien er hvordan de beskriver lokalbefolkningen:
- Folk som har vært uten strøm i over tre uker, opptrer «uvanlig tålmodig».
- De jobber ofte i fattigere deler av regionen, der «mange ikke har mye penger» – men de blir likevel tilbudt det de har: kaffe, kjeks, brød, og noen ganger portvin.
- Når strømmen kommer tilbake, kan reaksjonene være sterke: gråt, klemmer og ren lettelse.
For oss som bor i Portugal (eller følger landet tett), er dette gjenkjennelig: Mange portugisere har ikke store økonomiske marginer, men de har ofte stor sosial kapital – en kultur for å dele, stille opp og «ikke la noen gå tomhendt».
Hvor stort var strømbruddet – og hvorfor tok det så lang tid?
Stormen Kristin ga omfattende skader i sentrale deler av Portugal. Reuters har omtalt både de store ødeleggelsene og de betydelige strømbruddene i kjølvannet av uværet.
E-REDES (distribusjonsselskapet) har selv publisert flere oppdateringer om innsatsen: på det mest kritiske var Leiria blant hardest rammede områder, og de beskriver tusenvis av kilometer nett påvirket og omfattende materiellskader.
ESB Networks bekreftet også at irske mannskaper reiste til Portugal for å støtte gjenoppretting etter stormene Kristin (og Leonardo).
Det vi egentlig lærer av dette
Ja – dette er en historie om strøm. Men enda mer er det en historie om samfunn:
Når infrastrukturen bryter sammen, ser du hva som ligger under. I Leiria ser irske arbeidere et nett «knust overalt» – men også mennesker som møter hjelpere med varme, verdighet og generøsitet, selv når ressursene er små.
Og kanskje er det nettopp derfor slike historier blir delt videre: fordi de minner oss om at solidaritet ikke alltid kommer i form av penger – men i form av en kopp kaffe, litt brød på bordet, og en klem når lyset endelig slår seg på igjen.
