Mega-solkraftverk i Beira Baixa får kraftig kritikk: «Betydelige negative konsekvenser»
Portugal liker å profilere seg som et grønt foregangsland, med høy andel fornybar energi og stadig flere solparker. Men nå viser en ny vurdering at det ikke er alt som glimrer som er grønt: det planlagte solkraftverket Sophia i Castelo Branco får knallhard kritikk i den offisielle miljøvurderingen.
Den portugisiske miljøetaten Agência Portuguesa do Ambiente (APA) slår fast at prosjektet har både «betydelige» og «svært betydelige» negative virkninger – ikke bare på naturen, men også på lokalsamfunnene.
Hva er Sophia-prosjektet?
Sophia er planlagt som et av Portugals største solkraftverk noensinne:
- Lokalisert i kommunene Fundão, Idanha-a-Nova og Penamacor i regionen Beira Baixa
- Investering: rundt 590 millioner euro
- Installert kapasitet: 867 MWp (megawatt peak) – nok til å forsyne mer enn 300–370 000 boliger i teorien
Arealene er enorme:
- ca. 390 hektar med solpaneler
- ca. 435 hektar totalt med infrastruktur
- hele planområdet innhegnes over 1 734 hektar
Det er altså ikke snakk om noen liten solpark på et industriområde – men et sammenhengende, inngjerdet energilandskap på tvers av flere kommuner.
Hva fant miljøvurderingen?
Innenfor rammen av den formelle konsekvensutredningen (EIA – Environmental Impact Assessment) har en tverrfaglig komité koordinert av APA konkludert med at Sophia-prosjektet, slik det ligger nå, gir:
- Betydelige og svært betydelige negative virkninger på:
- landskap
- jord og arealbruk
- arealplanlegging/territoriell orden
- sosio-økonomiske forhold
Prosessen har også tatt inn resultatene fra en omfattende offentlig høring. Her kom det inn tusenvis av innspill – blant annet fra kommuner, miljøorganisasjoner og vanlige innbyggere.
I klartekst:
Myndighetene mener at prosjektet i nåværende form vil forandre landskapet dramatisk, beslaglegge store landbruks- og naturområder, og gi negative ringvirkninger for lokalsamfunnet.
Lokale myndigheter sier nei
Den interkommunale sammenslutningen Comunidade Intermunicipal da Beira Baixa (CIM) har levert en negativ uttalelse til prosjektet innenfor høringen, nettopp på grunn av «enorme konsekvenser for lokalsamfunnet og territoriet».
Også miljøorganisasjonen ZERO har gått hardt ut mot planene. De mener konsekvensutredningen undervurderer:
- lokaløkonomiske effekter
- naturmangfold og økosystemer
- langvarige endringer i arealbruk
ZERO omtaler Sophia som et eksempel på en «ubalansert dekarboniseringsstrategi», der man satser for mye på gigantiske anlegg – og for lite på energieffektivisering, sol på tak, energifellesskap og bedre mobilitet.
De advarer også om at slike prosjekter kan utløse en «snøballeffekt» av protester og rettssaker som til slutt kan svekke hele den grønne omstillingen.
Utbygger må tilbake til tegnebrettet
Utbyggeren – energiselskapet Lightsource bp – har offentlig signalisert at de vil reformulere prosjektet.
APA bekrefter at:
- de har bedt utbygger vurdere en formell prosjektendring etter reglene for konsekvensutredning
- utbygger har sagt seg interessert i dette
- derfor er EIA-prosessen midlertidig stanset fra 20. januar 2026
- selskapet har maks seks måneder på seg til å legge fram en revidert plan
Vi har sett noe tilsvarende før: et annet stort solkraftverk i samme region – Beira Photovoltaic Power Plant – ble i 2025 vurdert som ikke gjennomførbart i sin daværende form, også der på grunn av kraftige negative effekter på økosystemer og arealbruk. Prosjektet måtte tilbake til tegnebrettet med seks måneders frist for å forbedre planene.
Hva er egentlig problemet med mega-solparker?
Setter vi APA-vurderingen sammen med tidligere analyser (blant annet fra Euronews og fagmedier for solenergi), går flere hovedproblemer igjen:
- Landskap og visuell forurensning– Gigantiske tepper av solpaneler endrer hele landskap. I Beira Baixa er det snakk om områder som i dag består av jordbruksland, skog og mosaikker av småbruk.
- Tap av naturmangfold– Skogrydding, anlegg av veier og transformatorstasjoner, samt inngjerding av store områder kan ødelegge leveområder for arter, bryte økologiske korridorer og svekke naturverdiene rundt f.eks. Parque Natural do Tejo Internacional.
- Arealbruk og jordvern– Der solparker legger beslag på høykvalitets jordbruksareal, kan det komme i direkte konflikt med lokale bønders bruk av land som har vært dyrket i generasjoner.
- Lokalsamfunn og økonomi– I byggefasen skapes det mange midlertidige jobber, men i driftsfasen er behovet for arbeidskraft begrenset. Samtidig kan tradisjonelle næringer (landbruk, naturbasert turisme, jakt, småbruk) svekkes.
- Følelsen av å bli overkjørt– Når folk opplever at store beslutninger tas «utenfra», av selskaper og sentrale myndigheter, øker risikoen for konflikt – selv om prosjektet i utgangspunktet er «grønt».
Beira Baixa – regionen som føler seg ofret?
Sophia-prosjektet kommer ikke i et vakuum. I Beira Baixa er det flere store solplaner på bordet, og det er allerede lansert kampanjer mot det som omtales som en «industrialiseringsbølge» av natur- og landbruksområder:
- En kampanje støttet av plattformen for forsvaret av Tejo International har samlet over 18 000 underskriftermot mega-solparker i regionen.
- Aktivistene mener prosjektene bidrar til:
- tap av naturmangfold
- fraflytting og svekkelse av rurale lokalsamfunn
- svekket lokaløkonomi på sikt
De argumenterer for at Portugal heller burde prioritere:
- solenergi på eksisterende bygninger og industriområder
- mindre, desentraliserte anlegg
- lokale energifellesskap der folk eier en del av produksjonen selv
Grønn energi – men ikke for enhver pris
Det er bred enighet om at Portugal må kutte bruken av fossil energi og nå sine klimamål. Men debatten rundt Sophia viser at:
Hvordan vi produserer fornybar energi, er like viktig som hvor mye vi produserer.
Særlig tre spørsmål blir viktige fremover:
- Lokalisering:– Skal de største anleggene ligge i sårbare natur- og landbruksområder, eller på allerede «forstyrrede» arealer?
- Fordeling av gevinster:– Får lokalsamfunnet langsiktig nytte? Billigere strøm, arbeidsplasser, kommunale inntekter – eller mest bare inngjerdet areal og visuell forurensning?
- Medvirkning:– Opplever innbyggere og lokale myndigheter at de har reell innflytelse, eller bare retten til å si «protest notert»?
Hva betyr dette for lesere av Mitt Portugal?
For nordmenn som:
- har hus, prosjekt eller ferieplaner i Beira Baixa
- er opptatt av natur, stillhet og vandring
- eller vurderer investeringer innen fornybar energi i Portugal
…er Sophia-saken en påminnelse om at «grønn investering» ikke automatisk betyr ufarlig investering.
Noen praktiske refleksjoner:
- Følg med på kommunale planer og offentlige høringer dersom du eier eller vurderer å kjøpe eiendom i slike regioner.
- Vær oppmerksom på at store energiprosjekter kan endre landskap, trafikk og bruksverdi av nærområdet ditt.
- Hvis du vurderer egne investeringer i fornybar energi, kan det være både økonomisk og etisk klokt å se mot:
- sol på tak og eksisterende bygg
- mindre, lokale prosjekter
- energifellesskap der beboere og næringsliv deler på produksjon og gevinst.
Oppsummert
- Det planlagte solkraftverket Sophia i Beira Baixa (Fundão, Idanha-a-Nova, Penamacor) til ca. 590 millioner euro og 867 MWp har fått en foreløpig miljøvurdering med «betydelige og svært betydelige negative konsekvenser», særlig for landskap, jord, arealbruk, planlegging og lokalsamfunn.
- Den interkommunale sammenslutningen i regionen og miljøorganisasjoner som ZERO har levert negative uttalelser og advarer mot både naturtap og sosiale konsekvenser.
- Utbyggeren Lightsource bp har bedt om å få reformulere prosjektet, og EIA-prosessen er midlertidig satt på pause med seks måneders frist for ny versjon.
- Saken er del av en større diskusjon om hvor langt Portugal skal gå i retning av mega-solparker i rurale områder, kontra mer desentraliserte løsninger som sol på tak, industriflater og lokale energifellesskap.
For Portugal blir utfordringen nå å vise at det går an å være både klimavennlig og lokalsamfunnsvennlig – ikke bare på papiret, men i praksis, ute i åkrene og skogsområdene i Beira Baixa.
