Portugal – blant de største mottakerne av EU-midler

Hvorfor bør nordmenn bry seg?

Portugal ligger helt i toppen blant landene som får størst effekt av EU-midler de neste årene. Det gjelder spesielt midler fra EUs gjenreisingsfond (PRR/RRF) og de ordinære struktur- og regionalfondene.

For nordmenn er dette mer enn en kuriositet. Selv om Norge ikke er medlem av EU, deltar vi i det europeiske samarbeidet gjennom EØS-avtalen – og betaler betydelige summer inn i EØS- og Norge-midlene. En del av dette går nettopp til land som Portugal. EEA Grants+1

Med andre ord: når EU og EØS-pengene «regner» over Portugal, er noe av skyen fylt opp også av norske kroner.

Hva sier EU-kommisjonen?

I EUs ferske høstprognose har EU-kommisjonen analysert hvordan EU-tilskudd påvirker statsbudsjettene i medlemslandene frem mot 2027.

Noen hovedpunkter:

For EU samlet ventes offentlige utgifter finansiert av EU-tilskudd å øke med rundt 0,2 prosentpoeng av BNPmellom 2024 og 2026.
For et lite utvalg land – blant annet Portugal, Bulgaria, Hellas, Latvia, Polen og Slovakia – er økningen derimot over 1 prosentpoeng av BNP.

Kommisjonen peker også på at:

Midler fra gjenreisingsplanen (PRR/RRF) og andre EU-fond vil gi et tydelig ekspansivt bidrag til finanspolitikken i blant annet Portugal og Hellas.
Etter 2026 vil EU-støtten gradvis trappes ned, og tilskuddsfinansierte utgifter falle, nettopp fordi de store gjenreisingsprogrammene er tidsbegrensede.

Med andre ord: 2024–2026 er «EU-pengenes storhetstid» for Portugal.

Portugal – netto mottaker på høygir

Banco de Portugal har samtidig pekt på at nettooverføringene fra EU (det Portugal får inn minus det de betaler ut) er historisk høye i disse årene:bportugal.pt+2bportugal.pt+2

EU-nettooverføringer anslås til rundt 2–3 % av BNP i 2025–2026.
Til sammenligning lå gjennomsnittet rundt 1,1 % av BNP de siste ti årene.

En tidligere analyse viser at Portugal i 2024 betalte om lag 2,43 mrd. euro inn til EU-budsjettet, ca. 0,9 % av BNP – men mottok betydelig mer tilbake gjennom ulike EU-programmer.The Portugal News

For et land med relativt lavt inntektsnivå i vest-europeisk sammenheng, utgjør dette en betydelig «ekstra budsjettpost» – finansiert av fellesskapet.

Og Norge da – vi som står utenfor EU?

Norge er ikke med i EU-budsjettet, men vi er med i det europeiske fordelingssystemet på en annen måte:

Gjennom EØS-midlene (EEA Grants) og Norge-midlene (Norway Grants).
Disse ordningene finansieres i all hovedsak av Norge (96 % av EØS-midlene + 100 % av Norge-midlene).EØS-midlene

Forrige periode (2014–2021) var de to ordningene samlet på rundt 2,8 mrd. euro til EU-land med lavere inntekt.statusreport2021.eeagrants.org+1

Når det gjelder Portugal:

Portugal er mottaker av EØS-midler, men ikke av de særskilte Norge-midlene (de siste går til EU-land som ble med etter 2004).statusreport2021.eeagrants.org+1
I den nye perioden får Portugal alene ytterligere ca. 126 millioner euro fra EØS-ordningen, øremerket områder som havøkonomi («Blue Growth»), miljø, kultur og arbeid mot vold i nære relasjoner.EEA Grants

Kort sagt: EU-penger + EØS-penger = en viktig del av Portugals investeringsbudsjett, og Norge er en av de største indirekte medspillerne – uten å sitte rundt bordet når EU-budsjettet vedtas.

Hva brukes disse pengene egentlig til?

Både EU-midler og EØS-midler er i utgangspunktet målrettet mot investeringer, ikke løpende drift:

Infrastruktur – transport, digital infrastruktur, vann- og avløpssystemer.
Grønn omstilling – fornybar energi, energieffektivisering, klimatilpasning.
Utdanning, forskning og innovasjon.
Sosiale programmer – helse, arbeid, inkludering og støtte til utsatte grupper.Economy and Finance+2bportugal.pt+2

Detaljene varierer fra program til program, men fellesnevneren er: pengene skal bidra til langsiktig modernisering av økonomien.

For Portugal betyr det blant annet:

Mer handlefrihet i statsbudsjettet – fordi en del investeringer betales av EU-midler.
Mulighet til å gjennomføre prosjekter som landet alene ville slitt med å finansiere.bportugal.pt+1

Hvorfor er dette interessant for nordmenn?

For nordmenn utenfor EU – men innenfor EØS – er det flere grunner til at dette er relevant:

1. Vi betaler – direkte og indirekte

Norge betaler betydelige beløp i EØS-midler, der Portugal er en av mottakerne.
I tillegg finansierer Norge deltagelse i flere EU-programmer (forskning, utdanning osv.).

Vi er altså med på regningen, selv om vi ikke er med i EU.

2. Portugals stabilitet er i norsk interesse

Et land som Portugal:

er en viktig samarbeidspartner for Norge – politisk, økonomisk og innenfor energi og hav.
er del av det samme indre markedet som norske bedrifter opererer i gjennom EØS.

Når Portugal får tilført mye kapital til investeringer, kan det:

styrke landets økonomiske stabilitet,
redusere risiko for kriser i eurosonen,
skape nye markedsmuligheter for norske aktører – alt fra energi og teknologi til reiseliv og eiendom.

3. Debatten om «value for money»

For mange nordmenn oppleves EØS-bidragene som noe fjern og abstrakt:

«Vi betaler milliarder – hva får vi egentlig igjen?»

Denne typen saker illustrerer i alle fall hvor pengene havner, og at de er en del av et større puslespill:

EU-midler + EØS-midler løfter investeringene i land som Portugal.
Til gjengjeld får Norge tilgang til et stort marked, felles regelverk og politisk innflytelse gjennom andre kanaler enn medlemskap.

Om man synes balansen er god eller dårlig, er en politisk vurdering – men fakta er at Portugal er en av de store mottakerne, og at Norge er en av de som bidrar til å fylle potten.

Et blikk fremover

EU-kommisjonen forventer at:

Portugal vil ha omtrent balanse i budsjettet i år (0 %), og et lite underskudd på rundt 0,3 % av BNP i 2026når noe av støtten fases ut.
Den portugisiske regjeringen er mer optimistisk og budsjetterer med små overskudd også de neste årene.

Samtidig er det klart at:

EU-pengene topper seg rundt 2025–2026
og deretter vil gradvis avta når PRR/RRF og enkelte fond løper ut.

Det gjør de neste årene til en avgjørende periode: Portugal må bruke denne finansielle «medvinden» til å gjøre økonomien mer robust før støtten skrus ned.

Oppsummert

EU-kommisjonen regner Portugal som en av de største vinnerne på EU-midler i perioden 2024–2026.The Portugal News+1
Nettooverføringene fra EU til Portugal anslås til rundt 2–3 % av BNP, historisk høyt nivå.bportugal.pt+1
I tillegg mottar Portugal hundrevis av millioner kroner i EØS-midler, der Norge er hovedbetaleren.EEA Grants+1
For nordmenn utenfor EU betyr dette at våre EØS-bidrag er med på å finansiere utvikling og investeringer i Portugal, et land som samtidig er en viktig partner for Norge gjennom EØS og det indre marked.

For deg som bor i, investerer i eller bare er nysgjerrig på Portugal, er dette en del av bakteppet:
landet er ikke bare «sol, strender og rimelig mat», men også en av de største mottakerne av europeiske støtteordninger – og Norge er med på laget, enten vi liker det eller ikke.