Snart hvert tredje barn i Portugal har utenlandsk mor

Portugal er i ferd med å endre seg – ikke bare i gatene og i nabolagene, men helt inne på fødeavdelingene.

Ifølge nye tall fra Instituto dos Registos e do Notariado (IRN) ble det i 2025 født litt over 89 000 barn i Portugal, det høyeste tallet siden 2021. Av disse var omtrent 25 000 barn født av mødre med utenlandsk statsborgerskap.theportugalnews.com

Det betyr at om lag 28 prosent av alle nyfødte i Portugal i 2025 hadde en utenlandsk mor – i praksis nesten hvert tredje barn.

Flere fødsler – og en stadig større andel utenlandske mødre

Tallene peker i to retninger samtidig:

Antall fødsler øker litt:
– 2024: rundt 84 600 fødsler til mødre bosatt i Portugal.ine.pt
– 2025: 89 162 fødsler – ca. 4 500 flere enn året før.theportugalnews.com
Andelen barn med utenlandsk mor øker enda raskere:
– 2022: ca. 25 % av nyfødte hadde mor født i utlandet.ine.pt
– 2023: ca. 22 % av nyfødte hadde mor med utenlandsk statsborgerskap.Wikipedia
– 2024: 33 % av nyfødte hadde mor født i utlandet (utenlandsk fødested).ine.pt
– 2025: ca. 28 % av nyfødte hadde mor med utenlandsk statsborgerskap (alle bosatt i Portugal).theportugalnews.com+1

At prosenttallet varierer litt mellom kildene har mye med definisjoner å gjøre (utenlandsk statsborgerskap vs. utenlandsk fødested), men trenden er klar:

Utenlandske mødre spiller en stadig viktigere rolle for at Portugals fødselstall ikke skal falle enda mer.

Hvem er disse «utenlandske mødrene»?

Ser vi på statistikken for innvandring til Portugal de siste årene, tegner det seg et ganske tydelig bilde. De største gruppene utenlandske borgere kommer fra:Wikipedia

Brasil (klart størst gruppe)
India, Nepal, Bangladesh
Afrikanske land som Angola, Kapp Verde, Guinea-Bissau, São Tomé og Príncipe
Andre europeiske land som Italia, Frankrike, Tyskland, Storbritannia

I tillegg har vi en voksende gruppe fra:

Ukraina og andre østeuropeiske land
samt en betydelig andel europeere som kommer for arbeid, pensjonisttilværelse eller «livskvalitet» – inkludert en del nordmenn.

Når vi sier at nesten 30 % av alle barn i Portugal nå har utenlandsk mor, snakker vi altså om en veldig sammensatt gruppe:

noen har bodd her i årevis og snakker portugisisk flytende,
andre er ganske nye i landet,
noen har kommet gjennom arbeidsinnvandring,
andre via studier, familiegjenforening eller flukt.

Hvor i landet er andelen høyest?

De siste offisielle tallene for 2024 viser at andelen barn født av mødre med utenlandsk statsborgerskap er:theportugalnews.com+1

Høyest i Algarve og Stor-Lisboa
– i enkelte kommuner her utgjør barn av utenlandske mødre over en tredjedel av alle fødsler
Lavere i innlandet, i nord og i deler av Alentejo
Relativt lav i de autonome regionene Madeira og Azorene

Det bekrefter det mange av oss opplever i hverdagen:

I Lisboa, Setúbal, Faro, Cascais, Oeiras, Lagos, Portimão, Albufeira m.fl. er «blandede» familier nesten blitt normen.
I mindre byer og landsbyer i innlandet går endringen saktere, men den skjer også der – bare med noen års forsinkelse.

Utenlandske mødre og Portugals demografi

Den portugisiske befolkningen har i mange år vært preget av:Wikipedia+1

lav fruktbarhet blant portugisiske kvinner
økende levealder og dermed en eldre befolkning
en periode med utflytting av portugisere, særlig etter finanskrisen

Det betyr at:

uten innvandring ville Portugals befolkning krympet betydelig raskere,
utenlandske mødre og deres barn er nå en hovedgrunn til at folketallet fortsatt vokser svakt.

INE (statistikkbyrået) har selv formulert det ganske direkte:

Innvandring er den viktigste grunnen til at Portugals befolkning ikke faller.Wikipedia

For arbeidsmarkedet og velferdssystemet betyr det:

flere yrkesaktive i fremtiden,
flere som kan bidra i sektorer der portugisere ofte ikke ønsker å jobbe (lavtlønte jobber i turisme, landbruk, bygg, pleie osv.),Wikipedia
men også et tydelig behov for integrasjon, språkopplæring og gode barnehage-/skoletilbud.

Hva betyr dette for oss nordmenn i Portugal?

For lesere av Mitt Portugal – enten du er her på heltid eller deltid – er det et par interessante konsekvenser:

Et mer internasjonalt Portugal
– Skoler, barnehager, helsestasjoner og nabolag blir stadig mer blandet.
– Det er ikke lenger uvanlig å høre flere språk i samme klasserom eller på samme lekeplass.
Bedre «plass» for flerspråklighet
– Barn som vokser opp med norsk + portugisisk (og gjerne et tredje språk) er ikke lenger «eksotiske».
– Portugisiske institusjoner blir gradvis mer vant til å håndtere barn med to eller tre morsmål – selv om kvaliteten varierer mye fra sted til sted.
Integrasjon går begge veier
– Når så stor andel av nyfødte har utenlandsk mor, blir det enda tydeligere at integrasjon ikke bare handler om at «de andre» skal bli som portugisere.
– Det handler også om hvordan Portugal som samfunn tilpasser seg en mer sammensatt befolkning – og hvordan vi som utlendinger faktisk deltar i lokalsamfunnene.
Politikk, identitet og fremtid
– På sikt vil en stor andel av disse barna få portugisisk statsborgerskap.
– De vil bli fremtidens portugisere – med røtter i Brasil, India, Ukraina, Norge, Angola, Italia, Nepal og mye mer.
– Det vil naturlig nok påvirke alt fra politiske preferanser til kultur, næringsliv og utdanningssystem.

Et land i endring – også på fødeavdelingen

Når vi snakker om innvandring, blir debatten ofte fort veldig abstrakt – tall, prosenter, lover, AIMA, visumregler, EØS og EU.

Denne statistikken gjør det mer konkret:

Bak hvert prosentpoeng i statistikken ligger det barn, familier og livshistorier.
Hvert tredje barn i Portugal vil i løpet av få år ha minst én forelder som er født utenfor landet.ine.pt+1

For noen er det skremmende.
For andre er det en naturlig utvikling i en globalisert verden.

Men uansett hvilket ståsted man har, er én ting vanskelig å komme utenom: