Regjeringens regning for uværet: 3,5 milliarder euro i statlig støtte
Etter uker med stormene Kristin, Leonardo og Marta begynner det å komme et klarere bilde av hva uværet faktisk koster Portugal.
Statsminister Luís Montenegro opplyste nå i nasjonalforsamlingen at den samlede statlige støtten knyttet til uværet er oppjustert til 3,5 milliarder euro. Han beskrev innsatsen som «ekstraordinære svar på en ekstraordinær utfordring» og sa at landet «aldri har kuttet så mye byråkrati» for å få hjelp raskt ut til folk.
Stormene har til sammen ført til 18 dødsfall og «mange hundre skadde og hjemløse», i tillegg til enorme materielle skader på boliger, bedrifter og infrastruktur.
Fra 2,5 til 3,5 milliarder euro
Da storm Kristin traff landet i slutten av januar, la regjeringen først frem en krisepakke på 2,5 milliarder euro. Denne omfatter blant annet:
- 1 milliard euro i lån via utviklingsbanken Banco de Fomento for å gjenoppbygge fabrikker uten forsikring
- 500 millioner euro i finansiering for å hjelpe bedrifter med likviditeten
- opptil 10 000 euro i tilskudd per husstand til gjenoppbygging av primærbolig (forutsatt at resten dekkes av forsikring)
- midlertidige trygdeordninger for familier som har mistet inntekt, med månedlige ytelser
I tillegg ble det innført en rekke ekstraordinære regler for å kunne bygge opp igjen raskere – blant annet fritak for ordinære plan- og byggesaksprosesser i de hardest rammede områdene.
Nå er pakken utvidet til 3,5 milliarder euro, der den ekstra milliarden i hovedsak skal gå til forebygging og styrket beredskap:
- bedre vannforvaltning og flomsikring
- tiltak i skogbruket (bruddsoner, rydding, erosjonssikring)
- styrking av energi- og kommunikasjonsnettet
- investeringer i cybersikkerhet og koordinering av beredskapsapparatet
Med andre ord: Første del av pengene går til å reparere skadene, mens den siste delen først og fremst skal hindre at neste runde blir like dramatisk.
Totale kostnader er enda høyere
Det er viktig å skille mellom statlig støtte og samlede skader.
- Myndighetene anslår at de direkte gjenoppbyggingskostnadene etter Kristin alene overstiger 4 milliarder euro.
- I tillegg kommer økonomiske ringvirkninger: stengte fabrikker, ødelagte avlinger, tapt produksjon og ekstra trykk på offentlige tjenester.
En del av regningen bæres av forsikringsselskapene, og en del faller direkte på husholdninger og bedrifter som var dårlig eller ikke forsikret. Staten går altså inn med 3,5 milliarder euro i støtteordninger, men det samlede «prislappen på uværet» er klart høyere.
Hvem får hjelp – og hvordan?
Kort oppsummert er hovedgruppene som omfattes av hjelpetiltakene:
- Familier som har fått skader på primærbolig eller mistet inntekt
- Bedrifter og fabrikker som har fått produksjonen ødelagt
- Kommuner med ødelagt infrastruktur (veier, broer, strøm, vann)
- Fiskerisektoren, som har fått en egen støtteordning på 3,5 millioner euro for tapte inntekter og skader på båter og utstyr
- Andre sektorer der konsekvensene er særlig store, blant annet landbruk og skogbruk
Mye av støtten gis gjennom digitale søknadsportaler og via balcões do cidadão (servicekontor), som er forsterket med ekstra personell og mobile enheter i de mest rammede områdene.
Hva betyr dette for oss som bor i Portugal – også nordmenn?
For norske og andre utenlandske innbyggere i Portugal er det særlig tre ting det er verdt å merke seg:
1. Forsikring er avgjørende
Ordningene for privatpersoner er stort sett bygd på at primærboligen er forsikret. Statlige tilskudd på opptil 10 000 euro er ment som et supplement – ikke som full dekning. Uten forsikring vil man ofte sitte igjen med en større del av kostnaden selv.
2. Mer press på budsjettet
Finansdepartementet har allerede varslet at kostnadene etter stormene gjør det vanskeligere å holde like store budsjettoverskudd og så rask nedbygging av statsgjelden som planlagt.
Det betyr ikke nødvendigvis høyere skatter på kort sikt, men det legger press på prioriteringene i statsbudsjettet de kommende årene.
3. Økt fokus på klimatilpasning
Flere eksperter og internasjonale medier peker nå på at Portugal må oppgradere beredskap og klimatilpasning – alt fra arealplanlegging og flomsikring til vedlikehold av skog og kraftnett.
For oss som bor her, vil det forhåpentligvis bety mer robuste lokalsamfunn, men også perioder med anleggsarbeid, nye reguleringer og mer fokus på risiko i utsatte områder.
Er uværskapittelet over nå?
Statsministeren omtaler uværet som en «eksepsjonell utfordring» og sier at staten aldri har handlet så raskt med så store beløp.
Meteorologene advarer samtidig om at ekstremvær trolig blir mer vanlig i årene fremover, ikke mindre – både i Portugal og resten av Europa. De 3,5 milliardene euro er derfor ikke bare en regning for skadene som allerede har skjedd, men også en investering i å gjøre landet mer motstandsdyktig mot neste runde.
For mange lokalt – fra Leiria-området til elvedalene i Centro og utsatte kyststrekninger – handler hverdagen fortsatt om tak, strøm, veier og jobb. Men på nasjonalt nivå er det nå tydelig at uværet ikke bare ble en naturkatastrofe; det ble også et vendepunkt i hvordan Portugal tenker beredskap, forsikring og klimatilpasning.
Kort oppsummert
- Regjeringen har oppjustert den statlige støtten etter uværet til 3,5 milliarder euro.
- Pengene går både til akutt gjenoppbygging (2,5 milliarder) og til forebygging/beredskap (ca. 1 milliard).
- De totale skadene anslås til over 4 milliarder euro i direkte kostnader – og mer når man tar med ringvirkninger.
- Forsikring spiller en nøkkelrolle: statlige tilskudd er ment å supplere, ikke erstatte, privat forsikring.
Forhåpentligvis går vi nå inn i en roligere periode værmessig. Men økonomisk og politisk kommer etterdønningene av vinterens uvær til å merkes i Portugal i lang tid fremover.
