Presidentvalget 2026 i Portugal – 18. januar

Presidentvalget 2026 i Portugal – og hvorfor bolig plutselig er hovedtema

Søndag 18. januar 2026 går portugiserne til urnene for å velge ny president. Sittende president Marcelo Rebelo de Sousa har sittet i to perioder og kan ikke gjenvelges, så dette blir et reelt «skifte i Belém». 

Det er hele 11 kandidater godkjent av Forfatningsdomstolen, noe som er rekord. Det gjør det nesten sikkert at det blir annen valgomgang 8. februar, mellom de to kandidatene som får flest stemmer nå i første runde. 

For mange nordmenn i Portugal kan det være litt uklart hva en portugisisk president faktisk gjør – og hvorfor boligpolitikk spiller så stor rolle i en valgkamp der presidenten egentlig ikke styrer regjeringen.

La oss rydde opp i det.

Hva gjør en portugisisk president – egentlig?

Portugal er et parlamentarisk system med en president som statsoverhode og en statsminister som leder regjeringen. Presidenten er ikke «regjeringssjef», men har mer makt enn en ren seremoniell president. Blant annet kan presidenten: 

• utnevne statsministeren (vanligvis lederen for partiet/koalisjonen som har flertall i parlamentet)
• oppløse parlamentet og skrive ut nyvalg (den berømte «atombomben»)
• signere eller nekte å signere (veto) lover – og kan sende dem tilbake til parlamentet eller Høyesterett for grunnlovskontroll
• erklære unntakstilstand og er øverstkommanderende for de væpnede styrker

Presidenten kan ikke selv vedta statsbudsjett, skatter eller boliglover, men har en sterk «magistratura de influência» – det vil si politisk og moralsk tyngde til å presse regjering og parlament i bestemte retninger. 

Når bolig er hovedtema i presidentvalgkampen 2026, handler det derfor mye om hvilken presidentvelgerne ønsker som vaktbikkje og pådriver, ikke om hvem som skal skrive detaljene i lovene.

Kort om valget 18. januar

• Dato: 18. januar 2026 (eventuell 2. runde 8. februar) 
• Antall kandidater: 11
• Sittende president: Marcelo Rebelo de Sousa (kan ikke gjenvelges) 
• Sannsynlig utfall: Meningsmålinger peker mot ingen får 50 % i første runde, og at det blir andre valgomgang. Flere målinger viser far-right-kandidaten André Ventura høyt i første runde, men med stor «avvisningsgrad» i en eventuell runde to. 

De mest sentrale kandidatene – og hva de sier om bolig

Idealista-artikkelen fokuserer på bolig og gir korte profiler av alle 11 kandidatene. 

RTP og Wikipedia gir samtidig oversikt over alle godkjente kandidater og bakgrunn. 

Her er en forenklet oversikt over de kandidatene som regnes som mest relevante i meningsmålingene:

Luís Marques Mendes (støttet av PSD og CDS)

• Tidligere leder for PSD og mangeårig politisk kommentator. 
• Presenterer seg som en erfaren, moderat høyrekandidat som skal gi stabilitet. 

Om bolig (fra Idealista, sterkt forenklet): 

• Prioriterer bolig for unge som et hovedtema.
• Mener regjeringens strategi for å øke boligbyggingen er «riktig, men for treg» – det tar år å bygge nok.
• Vil mobilisere leiemarkedet midlertidig, ved å skape forutsigbare rammer som gjør at flere hus-eiere tør å leie ut.
• Erkjenner at presidenten ikke kan løse krisen direkte, men vil bruke presidentrollen til å presse frem tverrpolitiske løsninger.

António José Seguro (støttet av PS)

• Tidligere partileder i PS, tidligere minister og EU-parlamentariker. 
• Profilert som en sosialdemokratisk kandidat med vekt på sosial rettferdighet og dialog.

Om bolig: 

• Kritiserer uforholdsmessig høye leier og boligpriser som «spiser opp» familienes økonomi.
• Er spesielt opptatt av situasjonen til dem som bor i prekære boliger (bl.a. i enkelte forsteder rundt Lisboa), og at tiltak ikke må gjøre folk bokstavelig talt husløse.
• Sier at grunnloven ikke bør endres nå – politikerne bør heller fokusere på konkrete problemer som bolig og helse.

João Cotrim de Figueiredo (støttet av Iniciativa Liberal – IL)

• Tidligere leder for Iniciativa Liberal, nå EU-parlamentariker. 
• Representerer en tydelig liberal økonomisk linje.

Om bolig: 

• Mener at krisen først og fremst skyldes for lite bygging, ikke utlendinger eller AL (korttidsutleie).
• Har pekt på at Portugal trenger hundretusener av nye boliger, mens det i dag bygges rundt 20 000 per år.
• Forsvarer at utlendinger og AL kun utgjør en «dråpe i havet» i forhold til den totale bolig-massen.
• Ser presidentrollen som en varsler og agenda-setter: sørge for at bolig ikke forsvinner ut av den politiske debatten.

André Ventura (støttet av Chega)

• Leder for Chega, en høyreradikal/protest-orientert parti, og allerede godt kjent fra valg i 2021. 

Om bolig: 

• Vil ha mer offentlig og rimelig bolig, også for middelklassen.
• Forslår bedre fradrag i inntektsskatten (IRS) for boligkostnader (husleie / boliglån).
• Mener noen av regjeringens forenklingstiltak går i riktig retning, men kaller dem «altfor utilstrekkelige».

Politisk betydning: Meningsmålinger viser Ventura ofte skårer høyt i første runde, men har mye motstand i andre runde, noe som gjør ham til en polariserende kandidat. 

Henrique Gouveia e Melo (uavhengig, støttet av PPM)

• Tidligere admiral og sjef for marinen, kjent som lederen for vaksinasjonsprogrammet under Covid-19. 
• Selger seg inn som en uavhengig, «over-partipolitisk» kandidat.

Om bolig: 

• Kaller boligkrisen et «alvorlig problem» for sosial sammenhengskraft.
• Har uttrykt støtte til modulære boligprosjekter som rask løsning for dem som står uten bolig.
• Mener regjeringens nylige boligskattepakke og insentiver til utleie er «på rett vei», men at problemet er sammensatt og må løses med flere tiltak samtidig.

Og resten av kandidatene?

Idealista går også gjennom de øvrige seks kandidatene: António Filipe (PCP), Catarina Martins (BE), Jorge Pinto (Livre), André Pestana (uavhengig/STOP), Humberto Correia (uavhengig) og Manuel João Vieira (satirisk/kunstnerisk kandidat). 

Fellesnevneren er at alle løfter bolig opp som sentral sosial rettighet, men med tydelig ideologisk variasjon:

• mer statlig regulering og sosial bolig på venstresiden
• mer markedsorienterte og byggedrevne løsninger i sentrum–høyre
• og enkelte som vektlegger grunnlovens artikkel om rett til bolig svært sterkt (f.eks. PCP- og enkelte uavhengige kandidater).

Hvorfor er bolig så viktig i akkurat dette valget?

Portugal er inne i en langvarig boligkrise, preget av: 

• mangel på boliger i pressområder
• sterkt økte leie- og kjøpspriser, særlig i Lisboa, Porto og deler av Algarve
• økt rente og dyrere finansiering
• debatt om AL, utlendinger og spekulativt kjøp versus «vanlige» portugisere som presses ut
• ny boligskattepakke og nye regler som nylig er vedtatt i parlamentet

Presidenten kan ikke alene «redde» boligmarkedet, men:

• kan veto eller sende tilbake lover som anses ubalanserte
• kan tvinge partiene til forhandling gjennom politisk press
• og vil bli den som symbolsk representerer» linjen landet vil ha – mer marked, mer stat, mer sosial bolig, mer liberalisering, osv.

Det er derfor boligspørsmålet – som egentlig ligger hos regjering og parlament – likevel blir et hovedtema i en presidentvalgkamp.

Hva betyr dette for nordmenn og andre utlendinger?

For lesere av Mitt Portugal – mange nordmenn bosatt i eller sterkt knyttet til landet – er det verdt å merke seg:

• Valget kan påvirke tone og retning i boligpolitikken, selv om det formelle lovarbeidet skjer i parlamentet.
• Enkelte kandidater er mer åpne for utenlandske investorer og AL, mens andre tydelig vil prioritere regulering, offentlige boligprosjekter og beskyttelse av leietakere. 
• For deg som eier bolig i Portugal – eller vurderer å kjøpe – er det especially viktig å følge med på hva som skjer med:
  • skatter og fradrag
  • regulering av AL
  • krav til forsikring og standard
  • og eventuelle nye ordninger som skal «frigjøre» boliger til det ordinære leiemarkedet.