A password will be e-mailed to you.

Portugisisk musikk er mer enn Fado


Tekst © Per Roar Pedersen


Fado (“skjebne”) er en musikksjanger som kan spores tilbake til 1820-tallet i Portugal, men sannsynligvis med mye tidligere opprinnelse.
Fado historiker og forsker Rui Vieira Nery sier at “den eneste pålitelig informasjon om historie Fado ble muntlig overført og går tilbake til 1820-tallet og 1830-tallet i beste fall. Mange tror, at fado er en form for musikk preget av sørgmodige melodier og tekster, ofte om havet eller livet til den fattige, og fylt med en karakteristisk følelse av resignasjon og melankoli (av ordet “Saudade”, eller lengsel). Men selv om opprinnelsen er vanskelig å spore, er i dag fado ansett, av mange, som en form for sang som kan være om noe, men må følge en bestemt struktur. Musikken er vanligvis knyttet til den portugisiske ordet Saudade som symboliserer følelsen av tap (en permanent, uopprettelig tap og dens påfølgende liv varig skade). Amalia Rodrigues, Carlos do Carmo, Mariza, Mafalda Arnauth, og Cristina Branco er blant de mest kjente personer knyttet til sjangeren.

Det går ikke an å unngå Fado(Skjebne) når man snakker om portugisisk musikk, men i Portugal finnes det mer tradisjonell musikk, gjerne med sekkepiper, trommer, fløyter, trekkspill og gitarer. Og ikke minst, flotte folkedrakter.

Trás-os-Montes ‘musikalske arv er nært knyttet til musikk av Galicia, Cantabria og Asturias.

Tradisjonelle sekkepiper (gaita-de-fole Transmontana), a cappella vokal og en unik musikalsk skala med like halvtoner har holdt i live en viktig tradisjon.
(Miranda de I Douro), noen kunstnere som Galamdum Galundaina synger i Mirandesisk språk.

 

Og sekkepiper har lange tradisjoner i Portugal

 

Per Roar Pedersen


Compare