Ny president i Portugal: Lover å sette bolig og helse først
Portugal har fått ny president – António José Seguro – og han går inn i jobben med et ganske tydelig budskap:
Nå må bolig og helse opp fra bunken med gode intensjoner og bli reelle politiske prioriteringer.
For mange portugisere er det på høy tid. Boligprisene har skutt i været, lønningene henger etter, og det offentlige helsevesenet sliter med kapasitet. Dette rammer først og fremst den «vanlige» portugisiske befolkningen – de som ikke har utenlandsk lønn, arvet leilighet i Lisboa eller mulighet til å kjøpe seg ut av køene.
Hvem er den nye presidenten?
Ifølge Idealista-artikkelen vant António José Seguro, fra det sosialistiske partiet, andre valgomgang av presidentvalget med rekordhøye 66,8 % av stemmene. Han tiltrer 9. mars – nøyaktig 40 år etter at Mário Soares ble innsatt – og har varslet at han vil bruke rollen til å trykke på i saker som bolig, helse og sosial stabilitet.
Han beskrives som:
- moderat og samlende
- mer opptatt av dialog enn konfrontasjon
- en president som vil være «krevende, men konstruktiv» overfor regjeringen
Det er viktig å huske at presidenten i Portugal ikke styrer regjeringen, men kan:
- legge tungt politisk press
- sende lover i retur (veto)
- be Høyesterett vurdere grunnlovsmessighet
- og i ytterste konsekvens oppløse parlamentet
Med andre ord: han kan ikke selv bygge boliger eller ansette leger – men han kan sørge for at bolig og helse ikke blir glemt.
Bolig som grunnleggende rett – ikke luksus
Seguro sier rett ut at bolig ikke skal være et privilegium:
Bolig er «ikke en luksus eller et privilegium, men en grunnleggende rettighet».
Han peker spesielt på:
- skyhøye boligpriser
- mangel på tilgjengelige boliger for familier og unge
- dårlige boforhold, særlig etter vinterens stormskader i flere regioner
Han viser til artikkel 65 i den portugisiske grunnloven, som slår fast retten til bolig, og lover å følge opp at dette faktisk får konsekvenser i praksis – blant annet ved å:
- presse på for akutte tiltak for sårbare grupper
- reise ut og besøke områder med dårlige boliger eller stormskader
- sikre at statlige gjenoppbyggingsmidler faktisk når frem til de som trenger dem
Dette skjer samtidig som flere analyser peker på at:
- Portugal er blant landene i EU der boligprisene har økt mest de siste årene
- boligprisene flere steder er vurdert som overvurderte i forhold til inntektsnivå og lokal kjøpekraft
- høye priser truer livskvaliteten og styrer hvem som i det hele tatt kan bo i byene
Kort sagt: presidenten kaster seg inn i det som nå regnes som Portugals største innenlandske problem.
Helse som andre hovedprioritet
Det andre området han løfter tydelig frem, er helse. Den nasjonale helsetjenesten (SNS) har lenge vært under press, med:
- manglende fastleger i flere områder
- køer på sykehus
- tilbakevendende debatter om privatisering vs. styrking av det offentlige
Seguro ber om et tverrpolitisk forpliktende instrument – en slags «helsepakt» – der alle partier forplikter seg til noen hovedlinjer for å:
- styrke tilgangen til helsehjelp
- sikre mer forutsigbar finansiering
- unngå at helse blir en kasteball mellom skiftende regjeringer
Budskapet er enkelt:
Uansett hvem som sitter i regjering, må portugiserne kunne stole på at helsevesenet fungerer.
Samspill med regjeringen – ikke konfrontasjon
Den nye presidenten sier også at han vil samarbeide tett med den sittende AD-regjeringen ledet av statsminister Luís Montenegro. Han lover å:
- respektere den sittende valgperioden
- ikke bruke presidentrollen til å skape unødig politisk uro
- sette «interessene igjen ved døren til Belém» – altså la landets behov gå foran partipolitikk
Montenegro på sin side har ønsket denne linjen velkommen, og sagt at regjeringen vil samarbeide om prioriteringer som bolig, helse og utdanning.
Det kan bety:
- mindre politisk spill rundt symbolsaker
- mer press på å faktisk få konkrete bolig- og helsereformer på plass
- litt mer forutsigbarhet de neste årene – også for oss utlendinger som bor her
Bolig og helse først – hva betyr det i praksis?
Det store spørsmålet er selvfølgelig:
Hva blir igjen etter festtalene?
Noen mulige konsekvenser hvis presidenten får gjennomslag:
- Mer politisk trykk på boligtiltak– for eksempel:
- tiltak for rimeligere leie for unge og lavinntektsgrupper
- regulering/justering av korttidsutleie (AL) i pressområder
- sterkere satsing på sosial bolig og rimelige prosjekter i byene
- Større vern av «vanlige» portugisere i boligpolitikken– det er interessant at han eksplisitt snakker om vulnerable citizens og «portugisiske innbyggere», og ikke bare marked, investorer og økonomisk vekst.
- Stabilitet rundt helsevesenet– hvis det faktisk kommer en tverrpolitisk «helsepakt», kan det gi:
- bedre langsiktig planlegging
- mindre politisk rykk og napp
- større forutsigbarhet for både pasienter og helsepersonell
Men: presidenten har ikke egen verktøykasse for budsjett, bygging eller ansettelser. Det han har, er:
- veto og mulighet til å sende lover i retur
- sterk symbolkraft – og evne til å sette dagsorden
- mulighet til å presse regjering og parlament til å forklare seg hvis de ikke leverer
Og hva med oss nordmenn i Portugal?
For lesere av Mitt Portugal – enten du allerede bor her eller vurderer å flytte – er det flere grunner til å følge med:
- Boligpolitikk vil påvirke markedet vi står i
- Regulering av AL, nye skatteregler eller økt satsing på rimeligere boliger kan endre prisnivå, tilbud og regelverk – både for oss og portugiserne.
- Det kan også bli tydeligere skille mellom bolig for fastboende og ren investerings-/turistbolig.
- Helse er en felles bekymring
- Mange nordmenn i Portugal støtter seg på en kombinasjon av SNS og private forsikringer.
- Et sterkere offentlig helsevesen er en fordel for alle som bor her – også utlendinger med opphold og rettigheter i systemet.
- Signalet er viktig
- Når en ny president går ut og sier: «Bolig er en grunnleggende rett, ikke luksus», og peker på helse og sosial stabilitet som hovedprioriteter, er det et tydelig signal om hvilken vei Portugal ønsker å gå.
- Om politikken klarer å henge med, gjenstår å se – men retningen er i det minste tydeligere enn på lenge.
Til slutt
Portugal står midt i en krevende balansegang:
- Landet vil ha investeringer, turisme og økonomisk vekst.
- Samtidig må det sørges for at den opprinnelige befolkningen faktisk har råd til å bo, leve og bli gamle her – med tak over hodet og tilgang til helse.
Den nye presidenten kan ikke løse alt. Men når nettopp bolig og helse løftes helt til topps på den politiske agendaen, er det vanskelig for regjering og parlament å late som om problemene bare er «markedskreftene».
Og det er kanskje her håpet ligger – både for portugiserne selv, og for oss som har valgt Portugal som vårt andre hjem.
