Ny portugisisk statsborgerskapslov kan få stor betydning for nordmenn i Portugal
Portugal har godkjent en ny nasjonalitetslov som kan gjøre veien til statsborgerskap langt lengre for nordmenn bosatt i landet. Dersom loven blir endelig vedtatt, kan botidskravet øke fra 5 til 10 år for søkere fra land utenfor EU og CPLP.
For mange nordmenn som bor i Portugal, eller som vurderer å bli boende på lengre sikt, er portugisisk statsborgerskap et tema som før eller siden dukker opp. Derfor er nyheten om at parlamentet i Portugal nå har godkjent en ny nasjonalitetslov svært viktig også for oss nordmenn.
Det som gjør saken spesielt relevant, er at de nye reglene legger opp til et tydelig skille mellom to grupper. Borgere fra EU-land og fra portugisiskspråklige land skal etter forslaget møte et krav om 7 års lovlig opphold, mens borgere fra andre land må ha 10 års lovlig opphold før de kan få portugisisk statsborgerskap ved naturalisering. Siden Norge ikke er medlem av EU og heller ikke tilhører CPLP, vil nordmenn normalt høre til den siste gruppen.
Dersom loven blir endelig vedtatt og satt i kraft, vil dette i praksis bety at veien til portugisisk pass kan bli dobbelt så lang for mange nordmenn som hadde regnet med dagens ordning. Per i dag opplyser den offisielle informasjonssiden til portugisiske myndigheter fortsatt at en utlending kan søke portugisisk nasjonalitet etter minst 5 års lovlig opphold. Det er altså dette nivået mange har forholdt seg til fram til nå.
Men det er ikke bare botidskravet som foreslås skjerpet. Regjeringens opplegg og teksten som ble vurdert av forfatningsdomstolen, viser også at det stilles krav om dokumentert kunnskap om portugisisk språk og kultur, kunnskap om grunnleggende rettigheter og plikter og om landets politiske organisering. I tillegg skal søkeren avgi en formell erklæring om lojalitet til de grunnleggende prinsippene i den demokratiske rettsstaten.
For nordmenn som allerede bor i Portugal, eller som er i ferd med å bygge seg et liv her, er dette derfor mer enn bare en juridisk detalj. Det kan påvirke langsiktige planer om trygghet, tilhørighet og muligheten til å få fulle borgerrettigheter i landet man har valgt å bosette seg i. Mange har kanskje sett for seg at statsborgerskap skulle være aktuelt etter fem år. Med de nye reglene kan den horisonten bli langt lenger. Dette er en naturlig praktisk konsekvens av forslaget, selv om hver enkelt sak fortsatt vil avhenge av personlig situasjon og endelig lovtekst.
Det er også verdt å merke seg at denne saken har vært politisk omstridt. The Portugal News skriver at et tidligere vedtak ble sendt tilbake til parlamentet etter at forfatningsdomstolen enstemmig mente at flere bestemmelser var grunnlovsstridige, særlig knyttet til likhetsprinsippet. Den nye versjonen ble vedtatt etter en ny politisk avtale i parlamentet.
Like viktig er det å understreke at saken ikke nødvendigvis er helt avgjort ennå. Etter den siste voteringen skal teksten sendes til presidenten, som kan signere den, legge ned veto eller be om ny vurdering av grunnlovsmessigheten. Derfor bør nordmenn i Portugal følge nøye med på hva som skjer videre, spesielt dersom de nærmer seg dagens femårsgrense og hadde håpet å søke statsborgerskap snart.
For norske innflyttere er dette med andre ord en nyhet som kan få reell betydning. Den handler ikke bare om politikk i Lisboa, men om hverdagen og framtidsplanene til utlendinger som ønsker å gjøre Portugal til sitt faste hjem. For noen vil endringen kanskje bare bety at statsborgerskap må vente noen år ekstra. For andre kan den føre til at hele planen må vurderes på nytt. Det er en rimelig tolkning av de foreslåtte endringene, men den konkrete virkningen vil først bli helt klar når lovprosessen er avsluttet og den endelige teksten er kjent.
