Når de som sitter inne, sendes ut i skogen
De som vanligvis sitter bak murer og gjerder, kan snart bli et vanlig syn ute i portugisiske skoger. Regjeringen vil nemlig at fanger skal brukes til å rydde skog og kratt som en del av arbeidet med å forebygge skogbranner.
Forslaget er en del av den nye straffepolitiske planen for perioden 2025–2027, som nå er lagt frem. Der slås det fast at fengselsvesenet skal utvikle arbeids- og tilbakeføringsprogrammer som omfatter arbeid til nytte for samfunnet, blant annet:
- rensing og vedlikehold av skog og utmark
- «verdiøkning» av skogs- og naturområder (for eksempel rydding, enkel skjøtsel og tilrettelegging)
Det er Direção-Geral de Reinserção e Serviços Prisionais (DGRSP) – direktoratet for kriminalomsorg – som skal organisere oppleggene, i samarbeid med de enkelte fengslene.
Hvorfor akkurat nå?
Dette kommer ikke ut av intet. Portugal har de siste årene:
- opplevd flere store og dødelige skogbranner, særlig i det indre av landet
- hatt kraftig uvær som har blåst ned enorme mengder trær – i Sintra-fjellene alene har over 250 000 trær veltet det siste året, noe som gir mer brennbart materiale på bakken
Samtidig vet vi at:
- forebygging gjennom rydding av kratt, vedlikehold av brannbelter og bedre skjøtsel er helt avgjørende for å redusere risikoen for de største brannene
- Portugal allerede har egne profesjonelle «sapadores florestais» – skogarbeidere som er spesialiserte på brannforebygging og støtte til slokking
Det regjeringen nå vil, er å supplere dette arbeidet ved å ta i bruk en ressurs som i dag i stor grad er «parkert» bak murene: innsatte.
Hva går ordningen ut på?
I forslaget til straffepolitikk står det at DGRSP og fengslene skal:
«utvikle og gjennomføre programmer for sosial reintegrasjon og fengselsarbeid … som omfatter aktiviteter av allmenn nytte, blant annet rensing, vedlikehold og verdiøkning av terreng, skogholt og skogområder.»
I praksis betyr det:
- Arbeidslag av innsatte kan settes inn til:
- å rydde kratt
- fjerne nedblåste greiner og trær
- holde branngater og adkomstveier åpne
- Arbeidet organiseres som en del av fengselsarbeid / tilbakeføringsprogram, ikke som ad hoc-dugnad.
Det er foreløpig ikke detaljert offentliggjort:
- om arbeidet skal være frivillig eller obligatorisk
- hvilke sikkerhetskrav, opplæring og forsikringsordninger som skal gjelde
- hvordan eventuelle lønn/kompensasjon for innsatte blir håndtert
I portugisisk debatt pekes det allerede på at slike programmer kan være positive hvis de er:
- frivillige
- faglig forsvarlige (opplæring, verneutstyr, tilsyn)
- koblet til reell kompetansebygging og mulighet for jobb etter løslatelse
Mulige fordeler: mer enn billig arbeidskraft?
Riktig utformet kan ordningen ha flere gevinster:
1. Bedre brannforebygging
Portugal har store arealer med:
- tettvokst skog
- eukalyptus og furumonokulturer
- bratte områder som er dyre å vedlikeholde
Å få flere hender ut i felt kan:
- redusere mengden brennbart materiale
- gjøre det lettere å komme raskt til når brann først oppstår
- avlaste både kommunale tjenester og profesjonelle skoglag
2. Reell rehabilitering
For innsatte kan slikt arbeid – hvis det organiseres seriøst – gi:
- struktur i hverdagen
- fysisk aktivitet og frisk luft (noe de fleste fengsler ikke flommer over av)
- mulighet til å lære enkel skogsdrift, bruk av utstyr og HMS
- en følelse av å faktisk bidra til samfunnet, ikke bare «sone straff»
Internasjonalt har man sett at arbeid ute i naturen kan ha positiv effekt på:
- psykisk helse
- samarbeidsferdigheter
- motivasjon for å skape seg et liv utenfor kriminalitet etter soning
Kritiske spørsmål som må avklares
Samtidig er det noen helt legitime bekymringer:
Risiko for utnyttelse
Hvis innsatte:
- jobber mange timer
- med fysisk krevende og til dels farlig arbeid
- uten ordentlig opplæring og uten reell kompensasjon
… kan det fort oppleves som billig tvangsarbeid forkledd som «rehabilitering».
Sikkerhet og kompetanse
Skogsarbeid er ikke ufarlig:
- motorsag, bratt terreng, varme, tunge løft
- risiko for skader hvis man ikke har riktig opplæring og tilsyn
Her må nivået nærme seg det man stiller til sapadores florestais, ikke « lær som du går».
Forhold til eksisterende jobber
Det må også sikres at:
- innsatte ikke skyver ut betalte arbeidslag i skogbruk og forebygging
- ordningen brukes der det faktisk er mangel på kapasitet, ikke som en snarvei for å kutte kostnader
Hva har dette å si for oss nordmenn i Portugal?
For oss som bor eller oppholder oss i Portugal – fulltids eller deler av året – er det særlig tre ting å merke seg:
1. Hverdagslogikken: færre branner = bedre livskvalitet
Bedre brannforebygging betyr:
- mindre røyk og aske
- færre evakueringer
- lavere risiko for at bolig, hytte eller favoritt-turområdet står i full fyr
Mange nordmenn bor eller ferierer i områder som er utsatt for skogbrann – Sentral-Portugal, Algarve, innlandet nord for Lisboa – så alt som reelt styrker forebyggingen, er til vår fordel.
2. Et innblikk i portugisisk kriminalpolitikk
Ordningen sier også noe om hvordan Portugal tenker straff:
- Mindre fokus kun på innelåsning
- Mer på nytte for samfunnet + reintegrasjon
- Forsøk på å koble straff, miljø og forebygging av katastrofer
For nordmenn som vurderer å bosette seg permanent, er slikt en del av det større bildet:
– Hvordan fungerer dette landet egentlig politisk og sosialt?
3. Debatten vil trolig fortsette
Vi kan regne med diskusjon fremover om:
- hvorvidt innsatte faktisk får noe igjen (kompetanse, lønn, kortere soning e.l.)
- om ordningen blir frivillig eller «frivillig på papiret»
- hvordan arbeidet samordnes med eksisterende skogtjenester og lokale brannplaner
Det vil ikke være rart om vi ser både fagforeninger, menneskerettighetsorganisasjoner og miljøbevegelsen engasjere seg – fra ulike vinkler.
Oppsummert
- Regjeringen vil at innsatte i Portugal skal delta i rydding og vedlikehold av skog og utmark som del av fengselsarbeid, for å styrke forebyggingen av skogbranner.
- Tiltaket inngår i ny straffepolitikk for 2025–2027, der DGRSP og fengslene får ansvar for å lage arbeids- og reintegrasjonsprogrammer med «allmenn nytte», spesifikt inkludert skogrydding.
- Potensialet er stort – både for bedre brannsikkerhet og mer meningsfull rehabilitering – men suksessen avhenger av at arbeidet blir:
- frivillig
- faglig forsvarlig og sikkert
- kombinert med reell opplæring og verdige vilkår
For oss nordmenn i Portugal kan dette i beste fall bli et eksempel på vinn–vinn:
Færre skogbranner og bedre vedlikehold av landet vi bor i – samtidig som de som ellers sitter inne, får en sjanse til å gjøre noe positivt ute i naturen.
