Mer offentlig satsing der innvandrerne faktisk bor

Når kartet endrer seg: Mer offentlig satsing der innvandrerne faktisk bor

Det er ikke lenger bare Lisboa og Porto som er «innvandrerbyer».

I en ny rapport ber Migrasjonsobservatoriet (OM) i Portugal om mer målrettet offentlig investering i de kommunene som har størst vekst i utenlandsk befolkning – og om at migrasjonsdata må brukes aktivt i planlegging av helse, skole, transport og bolig.

Bak rapporten står OM, som i dag ligger under AIMA – byrået for integrering, migrasjon og asyl. De advarer om at innlandet er i ferd med å endre ansikt, og at staten, kommunene og de offentlige tjenestene ikke henger godt nok med.

Innvandringen er ikke lenger bare et storbyfenomen

Ifølge rapporten bodde det i 2024 hele 1 543 697 utlendinger med opphold i Portugal – et tall som nå er så høyt at det preger landet langt utover de tradisjonelle storbyområdene.

Utviklingen omtales som en «ny migrasjonsgeografi»:

Den utenlandske befolkningen er ikke lenger konsentrert bare i Lisboa- og Porto-området.
Mange distrikter i innlandet og sør har fått en sterk avhengighet av utenlandsk arbeidskraft i blant annet:
- intensivt landbruk
- turisme
- industri og logistikk
- omsorg og pleie

Samtidig bidrar innvandring til å:

bremse avfolking og aldring i områder som ellers ville stått i fare for å «tømmes»,
holde skoler og tjenester i live,
og holde lokale økonomier i gang som ellers ville risikert «funksjonelt sammenbrudd», som rapporten formulerer det.

Kort sagt: uten innvandrerne ville mange småkommuner hatt langt større problemer enn de har i dag.

Kommuner på etterskudd: tjenester under press

Samtidig er budskapet fra OM ganske tydelig:

Kommunene som får flest innvandrere, får ikke tilsvarende løft i offentlige ressurser.

Rapporten peker på flere risikofaktorer:

Overbelastning av lokale offentlige tjenester– helsesentre, skoler, sosialtjenester og transport som ikke er dimensjonert for befolkningsveksten.
Prekære arbeidsforhold, særlig for innvandrere i rurale områder– midlertidige kontrakter, dårlig lønn, høy avhengighet av mellommenn.
Boligpress og segregering– trange boforhold, arbeidsbrakker og boliger som ligger i egne «lommer» adskilt fra lokalbefolkningen.
Økt risiko for sosiale spenninger– når lokalsamfunn opplever endring raskt, uten at det følger med gode tjenester og politisk kommunikasjon.

I dag er det, ifølge OM, et tydelig gap mellom statistikk og politikk:

Migrasjonsdata produseres, men brukes ikke fortløpende i planleggingen av helse, utdanning og bolig. Det skaper et «frakoblet system» der det offentlige reagerer sent og fragmentert.

Rapporten etterlyser derfor:

sanntidsbruk av migrasjonsdata inn i planleggingen
styrket institusjonell kapasitet i kommuner med sterk vekst i utenlandsk befolkning
bedre arbeidstilsyn, samt satsing på anstendig bolig og transport for disse gruppene.

Algarve, Alentejo og innlandet: ulike typer innvandring

Det bildet mange nordmenn kjenner – «innvandrere = lisboere fra Brasil eller Afrika» – er bare en del av historien. OM deler utviklingen i noen hovedregioner:

Algarve: turisme, landbruk – og pensjonister

I Algarve finnes det i dag to tydelige innvandrerprofiler:

Arbeidsinnvandrere – ofte i:
- hotell, restaurant og sesongturisme
- landbruk (særlig intensiv produksjon i enkelte områder)
Pensjonister og økonomisk uavhengige utlendinger– mange fra Nord-Europa, inkludert en god del nordmenn, briter, franskmenn, tyskere osv.

Denne kombinasjonen:

øker presset på boligmarkedet,
driver opp leiepriser og boligverdier,
forsterker forskjeller mellom grupper, og
skaper mer sosial og geografisk segregering, ifølge rapporten.

Alentejo: super-intensivt landbruk

I Alentejo trekkes særlig kommunene Odemira, Ferreira do Alentejo, Beja og Serpa frem som nøkkelområder.

Her har man fått:

super-intensiv landbruksproduksjon (frukt, grønnsaker, drivhus, etc.)
sterkt fokus på eksport,
og en svært høy andel utenlandsk arbeidskraft som bærer hele modellen.

Innvandrere er med andre ord ikke «ekstrahender», men helt strukturelle for at økonomien i disse områdene i det hele tatt skal fungere.

Nord og sentralt innland: innvandrere holder liv i bygdene

I det sentrale og nordlige innlandet skjer det noe annet:

Utenlandske arbeidere går inn i:
- eldreomsorg
- småskala landbruk
- servering, handel og lokale tjenester
Mange lavt befolkede kommuner får et forsiktig «comeback» fordi noen flytter inn igjen – ofte utlendinger – og fyller hullene i arbeidsmarkedet.

Her er innvandringen nesten en forutsetning for at skoler, butikker og omsorgstjenester skal kunne bestå.

«Laboratoriekommuner» for ny politikk

Rapporten nevner spesielt kommuner som:

Aljezur, Vila do Bispo, Monchique, Idanha-a-Nova og Vila Nova de Poiares – blant flere.

Disse beskrives som «laboratorier for migrasjonspolitikk» i Portugal:

Her ser man tydeligst både de positive og negative effektene av innvandring:
- økonomisk liv, nye bedrifter, barn i skole, aktivitet
- samtidig: press på tjenester, arbeidslivsproblemer, boligutfordringer
Endringene kommer ofte raskt, og kommunenes administrative kapasitet er begrenset.
Det krever skreddersydde løsninger, ikke «én nasjonal mal» laget for Lisboa og Porto.

OM advarer om at uten bedre koordinering mellom:

migrasjonspolitikk
regional- og distriktsutvikling
bolig, helse, utdanning og arbeid,

vil risikoen for dårlige arbeidsforhold, segregasjon og sosiale spenninger øke.

Hva betyr dette for oss som utlendinger – også nordmenn?

For lesere av Mitt Portugal – mange med norsk bakgrunn og bosatt i Portugal – er dette mer enn bare «en rapport om andre innvandrere».

Noen refleksjoner:

Vi er en del av bildet– Selv om mange nordmenn tilhører gruppen «økonomisk uavhengige» eller «pensjonister», inngår vi i statistikken som utenlandske innbyggere.– Vår tilstedeværelse påvirker boligmarkedet, etterspørsel etter helse- og andre tjenester, særlig i Algarve og enkelte innlandsbyer.
Kvaliteten på tjenester der vi bor– Når kommunene får høy befolkningsvekst uten tilsvarende ressursøkning, rammer det både:
- portugisere
- arbeidsinnvandrere
- og «livsstilsinnvandrere» fra Nord-Europa.– Lange køer på helsesenteret, presset skole og dårlig kollektivtilbud er problemer vi deler – selv om bakgrunnen vår er ulik.
Lokalpolitikk blir viktigere– OM peker direkte på kommunenes rolle.– For oss betyr det at det kan lønne seg å:
- følge litt med på lokalpolitikken
- delta i høringer eller innbyggerprosesser der det er mulig
- støtte initiativer som styrker inkludering, språk, skole og helsetilbud.
Samarbeid – ikke bare veldedighet– Innvandrere i landbruk og lavtlønnssektorer er ikke bare «noen andre langt fra oss».– De gjør ofte jobber som både portugisere og vi utlendinger indirekte er avhengige av (matproduksjon, pleie, service).– Gode offentlige tjenester der disse gruppene bor og jobber, er en del av et rettferdig og bærekraftig lokalsamfunn – også for oss.

Oppsummert

Migrasjonsobservatoriet (OM) ber om mer offentlig investering i kommuner med sterk vekst i utenlandsk befolkning, og at migrasjonsdata brukes løpende i planlegging av helse, skole, bolig og transport.
I 2024 bodde det 1,54 millioner utlendinger lovlig i Portugal, og innvandring er nå en bærebjelke for økonomi og demografi i store deler av innlandet, Alentejo og Algarve – ikke bare i Lisboa og Porto.
Rapporten advarer om overbelastede tjenester, prekære arbeidsforhold, boligpress og risiko for sosial segregering hvis ikke investeringer og politikk tilpasses denne nye virkeligheten.
Regioner som Algarve, deler av Alentejo og flere innlandskommuner trekkes frem som «laboratorier» for fremtidens migrasjonspolitikk, der effekter og utfordringer merkes raskt og tydelig.

For oss som utlendinger i Portugal – enten vi jobber her, driver bedrift, eller nyter pensjonisttilværelsen – er konklusjonen ganske klar:

Vår tilstedeværelse gjør at kartet tegnes på nytt. Utfordringen nå er å sørge for at investeringer, tjenester og lokalpolitikk faktisk følger etter – slik at innvandring blir en reell vinn–vinn for både innflyttere og lokalsamfunn.