Nye forslag fra Chega: Kan det faktisk bli forbud mot asylsøkere fra Midtøsten?
Når Chega kommer med nye utspill om innvandring, får det ofte mye oppmerksomhet. Denne gangen har partileder André Ventura varslet at partiet vil foreslå å stanse asylsøknader til Europa fra deler av Midtøsten, særlig fra Iran, Libanon, Syria og Irak.
Forslaget begrunnes med frykt for en ny migrasjonskrise etter den militære eskaleringen mot Iran. Ventura sier at Europa ikke tåler en ny flyktningbølge av samme type som i 2014–2015.
Men det store spørsmålet er:
Kan det faktisk bli noe av?
Hva er det Chega vil?
Ut fra omtalen i The Portugal News og den portugisiske pressegjengivelsen fra Lusa, handler det om et forslag om å suspendere mottak av asylsøknader fra bestemte land i Midtøsten. Det er altså ikke bare et generelt krav om «strengere kontroll», men et eksplisitt forslag om å stenge døren for søknader fra navngitte opprinnelsesland.
Samtidig koblet Chega dette sammen med andre forslag, blant annet:
- momsfritak på basisvarer, og
- en midlertidig mekanisme for å redusere drivstoffpriser.
Det er med andre ord del av en bredere politisk pakke der partiet forsøker å kombinere hard innvandringslinje med økonomiske utspill rettet mot velgere som er presset av dyrtid.
Kan dette bli vedtatt i Portugal?
Det enkle svaret er: Det ser lite sannsynlig ut.
1. Chega har ikke flertall alene
I dagens nasjonalforsamling har den regjerende AD-koalisjonen 91 seter, mens Chega har 60. Flertall krever 116 seter. Chega kan altså ikke få gjennom et slikt forslag alene.
Det betyr at partiet måtte fått støtte fra andre partier for å vedta en så drastisk endring. Det er lite som tyder på at et bredt flertall i parlamentet vil støtte et rent nasjonalitets- eller regionsbasert asylforbud.
2. Portugals grunnlov og asyllov trekker motsatt vei
Portugal har en grunnlovsbeskyttet rett til asyl. Dette følger av grunnloven artikkel 33(8), og gjentas i den portugisiske asylloven.
Portugals asyllov (Lov 27/2008) regulerer vilkårene og prosedyrene for å gi asyl og subsidiær beskyttelse, og bygger på EUs felles asylregelverk.
Det betyr i praksis at Portugal ikke uten videre kan si:
“Vi tar ikke imot søknader fra folk fra disse fire landene.”
En slik ordning ville sannsynligvis møte alvorlige spørsmål om:
- grunnlovsmessighet,
- diskriminering etter opprinnelsesland, og
- forenlighet med EU- og flyktningretten.
3. Portugal er bundet av europeiske og internasjonale regler
Portugal er del av EUs asylsystem og har nasjonal lovgivning som gjennomfører disse reglene. AIMA og UNHCR Portugal omtaler asyl som noe som kan søkes om av personer som befinner seg på portugisisk territorium og mener de trenger internasjonal beskyttelse.
Det er altså ikke bare et spørsmål om politisk vilje i Lisboa. Et generelt forbud mot søkere fra bestemte land ville fort kollidere med:
- plikten til individuell vurdering av beskyttelsesbehov, og
- grunnprinsippet om at asyl ikke avgjøres bare ut fra nasjonalitet alene.
Betyr det at forslaget er dødt?
Ikke nødvendigvis politisk. Men juridisk og praktisk ser det svært vanskelig ut.
Det er viktig å skille mellom to ting:
Politisk signal
Chega bruker slike forslag for å:
- markere en tydelig, hard linje i innvandringspolitikken
- mobilisere velgere som frykter uro, migrasjon og svak grensekontroll
- presse andre partier til å bevege seg i strengere retning
Faktisk lovendring
Å få gjennom et reelt forbud krever:
- flertall i parlamentet
- lovtekst som tåler grunnlovskontroll
- at den ikke bryter med EUs og Portugals asylforpliktelser
Der ligger den store bremseklossen.
Vi har allerede sett at Portugal har strammet inn innvandringsreglene på andre områder. I 2025 vedtok parlamentet strengere utlendinglovgivning med støtte fra sentrum-høyre og ytre høyre, etter at forfatningsdomstolen tidligere hadde stoppet deler av et strengere utkast.
Det viser at innstramminger kan skje, men også at domstolene fortsatt spiller en viktig rolle når forslag går for langt.
Hva betyr dette for nordmenn i Portugal?
For norske lesere av Mitt Portugal er dette mest relevant som et tegn på den politiske temperaturen i landet, mer enn noe som vil ramme nordmenn direkte.
Noen punkter som er verdt å merke seg:
- Norge er ikke i målgruppen for dette forslaget. Det handler om asylsøkere fra bestemte konfliktland i Midtøsten.
- Men forslaget viser at innvandringsdebatten i Portugal er blitt hardere.
- Det kan bidra til mer polarisering rundt AIMA, asyl, flyktninger og integrering – temaer som allerede er politisk betente.
- For nordmenn som bor i Portugal med familie eller venner fra land utenfor EU/EØS, er det verdt å følge med på den bredere utviklingen, fordi klimaet rundt migrasjon og oppholdstillatelser kan bli strammere også på andre felt.
Så: Kan det bli noe av?
Min vurdering er:
Som politisk markering: ja, absolutt.
Som faktisk portugisisk lov i den formen det nå omtales: lite sannsynlig.
Grunnen er enkel:
- Chega mangler flertall alene.
- Portugal har en grunnlovsbeskyttet rett til asyl.
- Landet er bundet av nasjonal asyllov og europeiske regler som bygger på individuell behandling av søknader.
Det betyr ikke at debatten er ufarlig. Tvert imot. Slike forslag kan flytte grensene for hva som oppfattes som «normalt» å si og mene i portugisisk politikk. Men akkurat denne typen totalstans etter opprinnelsesland ser vanskelig ut å få gjennomført.
Oppsummert
- Chega vil foreslå å stanse asylsøknader fra Iran, Libanon, Syria og Irak, med henvisning til risiko for ny migrasjonskrise.
- Forslaget er politisk oppsiktsvekkende, men Chega har ikke flertall alene i parlamentet.
- Portugal har en grunnlovsbeskyttet rett til asyl, og landets asyllov bygger på EU-regler og individuelle vurderinger av beskyttelsesbehov.
- Derfor virker det lite sannsynlig at et generelt forbud mot asylsøknader fra bestemte land faktisk kan bli stående som gyldig lov i Portugal.
