Hvem er landets 1,5 millioner innvandrere?

Portugal – landet som både sender ut og tar imot: Hvem er landets 1,5 millioner innvandrere?

Det snakkes ofte om at unge, utdannede portugisere flytter ut for å finne bedre lønn og karrieremuligheter i andre land. Samtidig har Portugal aldri hatt så mange innvandrere som nå – over 1,5 millioner mennesker med utenlandsk statsborgerskap bor i landet.

En ny studie omtalt av The Portugal News forsøker å gå bak tallene og se på hvordan innvandrere faktisk har det i Portugal: hvem føler seg inkludert, hvem sliter mest – og hvem er det egentlig som ikke lærer seg portugisisk?  

For nordmenn som bor i Portugal, pendler hit, eller vurderer å flytte, gir dette et interessant bakteppe: vi er en del av en mye større historie.

---

Tallene: 1,5 millioner innvandrere – og kraftig vekst

Ifølge AIMA, det nye utlendings- og asyldirektoratet, var det ved utgangen av 2024 registrert rundt 1,54 millioner utenlandske statsborgere bosatt i Portugal. Det er nesten en fire­dobling siden 2017.  

Ser vi på hele befolkningen, betyr det at omtrent 14–16 % av alle som bor i Portugal ikke har portugisisk statsborgerskap – på linje med land som Spania, og faktisk høyere enn i for eksempel Frankrike eller Sverige.  

De kommer fra hele verden, men hovedmønsteret ser slik ut:  

• Amerika (særlig Brasil) – rundt 36 %
• Europa – ca. 23 %
• Afrika – ca. 20 %
• Asia – ca. 20 %

Største enkeltgrupper er blant annet:

• Brasilianere – nær en halv million
• Indere, nepalesere, bangladeshere og andre sørasiatiske grupper
• Angolanere, kappverdianere og andre fra portugisisktalende Afrika
• Briter, franskmenn, italienere, tyskere – og en voksende gruppe andre vesteuropeere

Samtidig viser tall fra Emigration Observatory at over 2,3 millioner portugisere bor i utlandet, og at rundt 30 % av alle født i Portugal mellom 15 og 39 år har valgt å bo og jobbe utenfor landet.  

Med andre ord: Portugal er i dag både et emigrasjonsland og et innvandringsland.

---

Studien: «Immigrants in Portugal – More Understanding, Better Inclusion»

Artikkelen i The Portugal News bygger på en studie kalt «Immigrants in Portugal: More Understanding, Better Inclusion», som har pågått siden 2010. Den kombinerer spørreundersøkelse blant 829 innvandrere (36 spørsmål) med 19 dybdeintervjuer.  

Noen av de mest interessante funnene handler om hvordan innvandrere ser på seg selv – og på portugiserne – sammenlignet med hvordan portugiserne ser dem:

• Mange portugisere ser på seg selv som lignende andre vesteuropeere.
• Men bare 2 % av innvandrerne sier at deres gruppe føler seg «svært lik» den portugisiske befolkningen.
• Blant angolanere og kappverdianere føler ca. 40 % seg like portugiserne – men denne følelsen av likhet blir ikke fullt ut gjengjeldt av den lokale befolkningen.  

Studien tegner også et nyansert bilde av hvem som trives best – og verst – i Portugal.

---

Brasilianere mest fornøyde – sørasiater har det tøffest

Ifølge C-Lab (Consumer Intelligence Lab) rapporterer brasilianere de høyeste nivåene av trivsel og velvære blant innvandrergruppene i Portugal.  

De:

• går ofte mer ut på restauranter og kjøpesentre enn mange andre grupper
• opplever å være relativt godt integrert sosialt
• tjener ofte mindre enn vesteuropeere, men har lett tilgang til produkter fra hjemlandet, noe som gir en følelse av tilhørighet

I andre enden finner vi innvandrere fra Sør-Asia (for eksempel India, Bangladesh, Pakistan, Nepal):  

• de rapporterer dårligst boforhold,
• større vansker med tilgang til tjenester,
• og hele 63 % sier at de føler seg «svært forskjellige» fra portugiserne.

Enda høyere opplevelse av forskjell finner vi hos østasiatiske innvandrere, der hele 83 % opplever seg som «svært forskjellige».  

---

Vest­europeere (inkludert nordmenn): Dårligst på språk og langsomst til å bli «portugisiske»

Ett funn som nok vil svi litt for mange av oss fra Nord-Europa:

• 49 % av vesteuropeiske innvandrere i Portugal snakker lite eller ingen portugisisk – den høyeste andelen av alle grupper.  

Til sammenligning er andelen som snakker lite eller ingen portugisisk:

• Sør-Asia: 34 %
• Øst-Asia: 28 %
• Øst-Europa: 13 %
• Sør-Amerika (utenom Brasil): 10 %
• Balkanske land: 8 %
• Portugisisktalende afrikanske land (CPLP): 0 % – her snakker i praksis alle portugisisk.  

Studien viser også at vesteuropeere er tregest til å ta i bruk portugisiske vaner og kultur, sammenlignet med innvandrere fra Afrika, Sør-Amerika og andre deler av Europa.  

For nordmenn i Portugal er dette kanskje et lite spark bak: vi liker landet, klimaet og livsstilen – men legger ofte mindre vekt på å lære språk og faktisk bli en del av hverdagslivet slik portugiserne lever det.

---

Føler innvandrere seg velkomne?

Til tross for utfordringene tegner studien et overraskende positivt bilde av hvordan mange innvandrere opplever Portugal:  

• 63 % beskriver portugiserne som «svært gjestfrie / velkomne»
• Samtidig sier 25 % at de har opplevd diskriminering

Mange innvandrere fra Afrika, Øst-Europa og Balkan beskriver at de finner en form for tilhørighet gjennom hverdagsvaner – å bruke lokale butikker, kafeer og restauranter, og leve et liv som i stor grad ligner det portugiserne selv lever.  

Det bildet støttes også av EU- og OECD-rapporter som peker på at innvandring er en av grunnene til at:  

• Portugals befolkning fortsatt vokser, til tross for lav fødselsrate blant portugisere
• flere sektorer faktisk overlever – særlig turisme, jordbruk, bygg, fiskeri og deler av serveringsbransjen

---

Samtidig: Høye utvandrings­tall blant unge portugisere

Parallelt med veksten i innvandring har Portugal fortsatt en svært høy andel egne borgere i utlandet:

• rundt 2,3 millioner portugisere bor utenfor Portugal  
• mer enn 850 000 mellom 15 og 39 år lever og jobber i utlandet – omtrent 30 % av denne aldersgruppen
• flere studier anslår at opptil 40 % av portugisiske akademikere med høyere utdanning ender opp med å emigrere på grunn av lav lønn og begrensede karriere­muligheter hjemme.  

Samtidig viser nyere tall at utvandringen nå er lavere enn under finanskrisen – rundt 65 000 personer forlot landet i 2024, ned fra over 120 000 på det verste rundt 2013.  

Resultatet er et litt paradoksalt bilde:

• Portugal mister mange unge, høyt utdannede
• … og tiltrekker seg mange innvandrere som fyller hull i arbeidsmarkedet, men ofte i lavlønte jobber

---

Hva betyr dette for oss som nordmenn i Portugal?

For lesere av Mitt Portugal – enten du er her som pensjonist, fjernarbeider, student eller med familie – er det flere ting å ta med seg:

1. Vi er en del av en stor innvandrerbefolkning– rundt 1 av 7 innbyggere i Portugal har utenlandsk statsborgerskap.
2. Som vesteuropeere er vi faktisk blant de dårligste på integrering via språk ifølge studien.– Det er en påminnelse om at litt ekstra innsats med portugisisk kan gjøre en stor forskjell – både i møte med naboer, offentlige kontorer og når vi skal forstå landet vi bor i.
3. Mange andre innvandrere har det mye tøffere enn oss– særlig grupper fra Sør- og Øst-Asia, som ofte jobber hardt i lavt betalte jobber og bor trangt, samtidig som de føler seg svært forskjellige fra majoriteten.
4. Innvandring er ikke bare «noe som skjer med Portugal» –– det er en del av løsningen på befolkningsutfordringer, arbeidskraftbehov og økonomisk vekst, samtidig som det skaper politisk debatt og reelle integreringsutfordringer.  

---

Til slutt

Artikkelen fra The Portugal News minner oss om at bak overskrifter om «1,5 millioner innvandrere» skjuler det seg mennesker med svært ulike historier:

• noen kommer fra Brasil og føler seg nesten som hjemme
• noen kommer fra Nepal eller Bangladesh og jobber lange dager for å sende penger hjem
• noen kommer fra Nord-Europa – oss inkludert – og lever på relativt god økonomisk fot, men uten å lære språket eller fullt ut bli en del av det portugisiske hverdagslivet

For Portugal som nasjon er spørsmålet fremover ikke bare hvor mange som kommer, men hvordan alle som allerede er her kan inkluderes på en måte som er rettferdig – både for innvandrere og for portugiserne selv.