Etter stormen: mer vann, mer næring – og flere sardiner til sommerens folkefester
Det er mye vann i Portugal om dagen. Stormene Kristin og nå Leonardo har gitt flom, ødelagte veier, stengte skoler og dramatisk tv-bilder. Men midt i all skaden peker fagfolk også på en uventet positiv effekt – både for landbruket og for livet i havet.
Ifølge en artikkel i The Portugal News kan de enorme vannmengdene som nå slippes ut fra portugisiske demninger gi fetere, sunnere sardiner til sommerens populære helgen-fester – som Santo António i Lisboa og São João i Porto.
Demningene er fulle – og må tappes kontrollert
Etter ukesvis med kraftig regn er mange av landets demninger nå tett oppunder maks kapasitet. Nyere rapporter viser at de målte reservoarene i snitt ligger rundt 90 % fulle, og enkelte steder enda høyere.
Det gjelder særlig:
- Alqueva-demningen i Alentejo, Europas største kunstige innsjø
- andre store vannmagasin i Guadiana-, Tejo- og Mondego-vassdragene
For å unngå ukontrollerte oversvømmelser har operatørene begynt med kontrollerte utslipp. Alqueva åpnet nylig slusene for første gang siden 2013, og bare i løpet av to dager ble det sluppet ut rundt 500 millioner kubikkmeter vann– tilsvarende et enormt volum som både øker vannføringen nedstrøms og flytter store mengder sedimenter som har bygget seg opp over tid.
«Naturlig gjødsel» for jordene
Hydrobiologen Adriano Bordalo e Sá, professor ved ICBAS i Porto, peker på at det i alt det tragiske likevel ligger noe positivt: vannet som slippes ut, tar ikke bare med seg vann – men også sand, leire og finere partikler som har samlet seg opp bak demningene.
Når dette vannet flommer over jordene, og senere trekker seg tilbake eller synker ned i bakken, blir det igjen et tynt lag med næringsrik gjørme. Det fungerer som en slags gratis naturgjødsel, særlig i:
- risområdene i Baixo Mondego
- tomat- og maisåkrer i Ribatejo
Ifølge professoren kan flere bønder dermed komme billigere unna på kunstgjødsel i år, selv om mange samtidig har fått skader på infrastruktur, veier og installasjoner.
Når elvene «mater» havet
Men det stopper ikke på landjorda. Vannet som slippes ut fra demningene, går videre ned elver og ut i havet – og også her skjer det noe viktig.
Sammen med ferskvannet følger:
- fosfor og nitrogen,
- organisk materiale,
- og mineraler som gir næring til planteplankton (phytoplankton) – de mikroskopiske algene som utgjør bunnen av næringskjeden i havet.
Når planteplanktonet får et «boost», får også resten av næringsnettet det:
- småfisk og andre organismer har mer å spise
- det gir bedre vekstvilkår for arter som sardiner
- over tid kan det gi større og fetere fisk inn mot sommeren
Det brunfargede vannet vi ofte ser ved elveutløp etter flom, er derfor ikke «skittent» i negativ forstand – det er ofte fullt av svevende, næringsrike partikler som havet faktisk trenger.
Gode nyheter for sardiner – og Santos Populares
Bordalo e Sá peker på at tidligere flomhendelser har vist et tydelig mønster: etter store utslipp og tilførsel av sedimenter og næring, har man året etter sett bedre kondisjon hos sardiner.
Derfor er forventningen nå at vi i 2026 kan få:
- mer robuste sardiner,
- med høyere fettinnhold,
- akkurat i tide til de store junifestene:
- Santo António i Lisboa (13. juni – kjent som «sardinfestivalen» i folkemunne)
- São João i Porto (23. juni)
- São Pedro-feiringene langs kysten (bl.a. i Póvoa de Varzim og fiskerlandsbyen Afurada)
I tillegg har iberisk sardin nylig fått tilbake den prestisjetunge MSC-sertifiseringen («blue label») for bærekraftig fiske, etter flere år med strenge kvoter og forvaltning mellom Portugal og Spania.
Summen er derfor ganske positiv:
- mer vann i demningene
- bedre jordstruktur enkelte steder
- et hav som får tilført sårt tiltrengte næringsstoffer
- og utsikter til bærekraftig fiskede, fete sardiner til grillene i juni
Kontrasten: ødeleggelser nå – gevinster senere
Det er likevel viktig å ikke romantisere situasjonen. Storm Kristin, og nå Leonardo, har:
- ødelagt boliger, veier og broer
- ført til jordras og flom
- skapt store kostnader for både privatpersoner, kommuner og stat
For mange som er rammet, føles det kanskje provoserende å snakke om «positive effekter» – mens man fortsatt står med vann til knærne i kjelleren eller ser jordet sitt ligge under vann.
Men for et land som Portugal, som har:
- hyppige tørke-perioder,
- debatt om vannmangel og nye store vannprosjekter (som avsaltningsanlegg i Algarve),
- og et sterkt forhold til både landbruk og sjømat,
…er det også viktig å se på hvordan naturen noen ganger gir noe tilbake – selv gjennom ekstreme hendelser.
Hva betyr dette for oss som bor her?
For oss nordmenn i Portugal – eller for de som drømmer om å tilbringe mer tid her – er det flere interessante poenger:
- Vannmagasinene er nå fulleDet gir trygghet inn i sommeren, både for drikkevann, vanning og kraftproduksjon.
- Landbruket får et lite pusteromNoen bønder kan spare på kunstgjødsel, og enkelte områder vil ha nytte av det naturlige næringstilskuddet – selv om andre har fått ødelagt infrastruktur.
- Sjømaten vi elsker, kan bli enda bedreFor alle som elsker grillede sardiner på en sommerkveld, er dette faktisk gode nyheter: bedre næringsgrunnlag i havet gir bedre fisk – og med MSC-merket i tillegg, står vi sterkere også på bærekraftssiden.
- Uvær vil trolig bli mer vanligSamtidig minner dette oss om at ekstremvær, flom og kraftig vind ikke er unntakstilstand, men noe Portugal må regne med oftere i årene som kommer – og som vi som innbyggere og tilflyttere også må planlegge for.
Etter regn – sardiner
Det går en litt fin linje mellom dramatikk og optimisme nå: på TV ser vi oversvømte gater, stengte veier og fulle elver. Men under overflaten – bokstavelig talt – bygges det også opp et grunnlag for mer liv i jorda og mer liv i havet.
Så neste gang du står i juni og snur en sardin på grillen under fargerike girlandere til ære for Santo António, São João eller São Pedro, kan du ha i bakhodet at noe av smaken faktisk stammer fra vannet, gjørmen og næringen som flomvannet brakte med seg vinteren før.
Oppdag mer fra Mitt Portugal
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.

