Alt i Lisboa skalv klokken 05.11 den 26. august. Denne seismiske hendelsen nådde en intensitet på 5,4 på Richters skala, og var det 10. største jordskjelvet de siste 500 årene – selv om det ikke var noen skader eller betydelige skaderapporter.
Hendelsen fungerte imidlertid som en vekker for byen – ikke bare på grunn av sjokket tidlig om morgenen, men også på grunn av dens langvarige sårbarhet for seismisk aktivitet og behovet for større forberedelse. Det var nøyaktig i 1755 da et jordskjelv som rammet Lisboa fødte seismologi slik vi kjenner den i dag. Det ble det første jordskjelvet som ble studert vitenskapelig for dets innvirkning på et stort område.
Portugal og alle søreuropeiske land som Italia, Hellas og Türkiye er de mest jordskjelvutsatte på kontinentet. Bare i fjor, og på toppen av alles sinn, ble det sørøstlige Türkiye rammet av et ødeleggende jordskjelv med en styrke på 7,8, som forårsaket omfattende ødeleggelser og krevde over 50 000 liv.
Så høy risiko kan forklares med det faktum at denne regionen ligger der de afrikanske og eurasiske tektoniske platene, som er store deler av jordskorpen, møtes og samhandler. Disse platene beveger seg sakte; noen ganger støter de mot hverandre, trekker seg fra hverandre eller glir mot hverandre. Når de setter seg fast og så plutselig beveger seg, får det bakken til å riste. Dessuten er denne regionen mer utsatt på grunn av sin høye befolkningstetthet og eldre, historisk betydningsfulle bygninger.
Til tross for fremskritt innen seismisk overvåking og byggestandarder, er forebygging fortsatt vanskelig. Så langt er det bare fellesskapsmidler som er spesialdesignet for å hjelpe gjenoppbyggingen av byer når denne typen katastrofer inntreffer.
I Lisboa har byrådet lansert en app der folk kan søke etter seismiske sårbarheter i en gitt bygning, tatt i betraktning dens alder og hvilke tiltak som kan iverksettes for å forhindre denne risikoen.
Kilde: The European Correspondent.