Cruiseturismen går så det suser – men hva med lommeboken til folk flest?
Cruiseturismen i Portugal har aldri vært større. I 2024 ble det skapt en økonomisk effekt på rundt 940 millioner euro, hvorav 410 millioner gikk rett inn i portugisisk BNP, ifølge tall fra Cruise Lines International Association (CLIA). Sektoren er anslått å sikre rundt 9 800 arbeidsplasser i landet.
Ser vi på turismen generelt, bidro den med 34 milliarder euro, tilsvarende 12 % av Portugals BNP i 2024. Med andre ord: uten turisme – og uten cruise – ville det økonomiske regnestykket sett langt mørkere ut.
Likevel er det et ubehagelig spørsmål mange portugisere stiller seg:
Når landet tjener så mye på turister, er det da rom for å “glemme” egen befolkning – særlig de som sliter med bolig, lønn og levekostnader?
Og er det egentlig så annerledes enn i Norge, der “landet går så bra”, samtidig som stadig flere kjenner på presset fra renter, husleie og høye priser?
Turistmaskinen Portugal – cruise som symbol
Cruiseturismen er bare toppen av isfjellet, men den illustrerer dynamikken godt:
- 940 millioner euro i samlet økonomisk effekt fra cruise i 2024
- 410 millioner euro direkte inn i BNP
- Ca. 9 800 arbeidsplasser knyttet til cruise-sektoren
- Lisboa som hovedhavn for cruise, Madeira som viktigste anløpshavn for skip i transit
I tillegg hadde Portugal i 2025 over 32,5 millioner gjester og 82,1 millioner overnattinger i turistovernattinger – fortsatt vekst, om enn noe lavere enn året før.
Dette er ikke småtteri for et land med rundt 10 millioner innbyggere. Turisme er blitt en av Portugals virkelig strukturelle bærebjelker – både for sysselsetting, eksportinntekter og statsfinanser.
Bak fasaden: bolig og kjøpekraft i Portugal
Samtidig forteller bolig- og inntektsstatistikken en ganske annen historie.
- Lisboa er nå rangert som Europas minst tilgjengelige hovedstad å bo i, målt i forholdet mellom boligpriser og inntekt. Mellom 2014 og 2024 steg boligprisene i byen med 176 %, og mer enn 200 % i de mest sentrale, historiske områdene.
- I et land der omtrent 60 % av skattebetalerne tjener under 1 000 euro i måneden, er det i praksis nesten umulig å finne en leilighet til under 1 000 euro i Lisboa – med mindre du aksepterer under 20 m².
- Leieprisene i Portugal generelt har økt med opptil 76 % på fem år, langt raskere enn lønningene.
OECD peker i sin siste landrapport på at boligtilgjengelighet er blitt en hovedutfordring i Portugal, og at mange – særlig unge – sliter med å kjøpe eller leie bolig, betjene lån eller flytte dit jobbene finnes.
Samtidig mener bransjeorganisasjonen for eiendomsutviklere at landet må tredoble boligbyggingen, fra rundt 20 000 til minst 70 000 boliger i året innen 2029, for å møte etterspørselen.
Kortversjonen:
- Turistmaskinen går på høygir.
- Mange portugisere opplever likevel at lønn, husleie og levekostnader ikke henger sammen.
Har turismen skylda?
Turisme er ikke den eneste årsaken til problemene – men den er en viktig del av bildet, særlig i Lisboa, Porto og Algarve.
Flere analyser peker på at:
- Korttidsutleie (AL/Airbnb) har spist av den vanlige leiemassen og presset prisene opp i sentrumsnære områder. I noen nabolag i Lisboa er anslagsvis over 60 % av boligene brukt som ferieutleie.
- En gjennomgang av Lisboas situasjon anslår at gjennomsnittlig leie økte med mer enn 60 % mellom 2015 og 2023, og at mange lokalbefolkning har blitt presset ut til periferien eller ut av byen.
Samtidig lever Portugal godt av nettopp dette:
- Turisme står for rundt 12 % av BNP og en betydelig andel av sysselsettingen.
- Cruise og masseturisme gir volum, arbeidsplasser og skatteinntekter – men også press på bolig, infrastruktur og lokalsamfunn.
Dilemmaet blir da:
Hvordan høste fruktene av turismen – uten å fortrenge egne innbyggere fra boligmarkedet og presse levekostnadene oppover?
Er dette så annerledes enn i Norge?
På overflaten ser Norge og Portugal helt ulike ut økonomisk. Norge har olje, svært høy BNP per innbygger og sterke offentlige finanser. Men ser vi spesifikt på bolig og levekostnader, blir parallellene tydeligere.
OECD peker på at Norge, som mange andre land, har hatt kraftig vekst i boligprisene, både før og under pandemien. Prisnivået er fortsatt høyt, og boligmarkedet utgjør en risiko både for finansiell stabilitet og for husholdninger med høy gjeld. Skattesystemet favoriserer boligeiere og bidrar til å holde prisene oppe, samtidig som leiemarkedet er relativt svakt utviklet.
Norsk forskning viser også at:
- I områder som Oslo og Viken bruker mange husholdninger over 30 % av inntekten på bolig, og at økte boutgifter bidrar til større ulikhet mellom de som eier og de som leier.
Med andre ord:
- I Portugal sier man ofte “økonomien går bedre, turismen slår rekorder”, samtidig som mange ikke får regnestykket til å gå opp.
- I Norge sier vi at “Norge går så bra”, mens stadig flere – særlig unge, enslige og lavtlønte – sliter med å etablere seg på boligmarkedet og dekke løpende kostnader.
Mekanismene er ulike, men opplevelsen for folk i bunnen og midten av inntektsfordelingen har mange likhetstrekk.
Kan Portugal “tillate seg” å glemme egne innbyggere?
Strengt tatt: nei – verken politisk eller økonomisk.
På kort sikt er det fristende for enhver regjering å lene seg på turisme og gode tall for BNP, budsjettbalanse og kredittvurdering. Nettopp slike faktorer har bidratt til at ratingbyråer som S&P og Fitch har oppgradert Portugal de siste årene.
Men på lengre sikt er det farlig å la:
- unge voksne aldri komme inn på boligmarkedet
- barnefamilier presses ut av byene
- vanlige lønninger sakke så langt akterut at middelklassen blir tynnere
OECD er ganske klar i sin vurdering: boligtilgjengelighet i Portugal er nå et systemisk problem, og krever en helhetlig reformpakke – mer boligbygging, bedre regulering av leiemarkedet, smartere bruk av eksisterende boligmasse og målrettet støtte til de mest sårbare.
Turisme – inkludert cruise – kan være en del av løsningen, dersom:
- inntektene kanaliseres tydeligere inn i sosial boligbygging og infrastruktur der lokalbefolkningen faktisk bor
- det settes grenser for korttidsutleie i pressområder
- kommuner får både verktøy og ressurser til å balansere hensynet til lokalbefolkning og turister
Og for nordmenn som vurderer Portugal?
For nordmenn som drømmer om å flytte til Portugal – som pensjonist, remote-arbeider eller smågründer – er det verdt å ha to tanker i hodet samtidig:
- Ja, landet tjener godt på oss som turister og tilflyttere.Det er derfor vi finner mange tjenester på engelsk, tilrettelagte visum- og skatteordninger og profesjonelle aktører som lever av å hjelpe utlendinger inn i markedet.
- Men vi trår også inn i et boligmarked der mange portugisere allerede er presset ut.Som kjøper eller leietaker er vi en del av etterspørselssiden, og det er sunt å være bevisst på hvor og hvordan vi bidrar – eller forverrer – presset.
Konklusjon: Rekordtall er ikke hele historien
At cruise- og turismenæringen i Portugal setter rekorder, er på mange måter en suksesshistorie. Den gir arbeidsplasser, eksportinntekter og økonomisk stabilitet – i et land som for ikke så mange år siden lå i dyp økonomisk krise.
Men rekordtallene forteller bare halve historien. Den andre halvdelen handler om:
- boligmarked som løper fra lønningene
- unge som ikke ser noen fremtid i hjemlandet
- familier som må bruke en altfor stor del av inntekten på husleie
Akkurat som i Norge er utfordringen ikke at landet “går for bra”, men at gevinsten av veksten fordeles skjevt.
Spørsmålet fremover blir derfor ikke om Portugal skal leve av turisme – det kommer de til å gjøre – men hvordanturismen kan brukes til å bygge et samfunn der også de som ikke sitter på “riktig side” av bolig- og inntektsstatistikken, faktisk kan leve godt.
