Bragança nord-øst i Portugal

Jeg har lenge vært nysgjerrig på Nord-Portugal. Jo lengre mot grensen til Spania, desto bedre. På vei ned fra Norge med bil, tok jeg meg tid til minst én dag lengre kjøretid. Det var derfor naturlig å starte med Bragança, – siden det var første by man møter inne i Portugal.

Men først måtte jeg gjøre unna Spania. Etter å ha kommet inn i Spania, kjørte jeg i retning Burgos og Valladolid, videre i retning Zamora, og til slutt følge N122, – og deretter skiltene videre til Bragança.

På den nest siste bensinstasjonen før Portugal (i følge GPS’en), fylte jeg opp tanken til maksimum. Da så jeg at normal diesel kostet €1,27 – mot ca €1,57 i Frankrike. Det blir ca 3 kroner spart pr. liter. Prisen i Portugal har lenge ligget på rundt €1,42.

Apple Maps: Drivstoff og grensehandel

Bensinstasjonen drev også med “grensehandel”, så jeg gikk for å kjøpe meg noe kaldt å drikke. Det drikke jeg hadde i bilen, hadde ikke vært kald på en stund. En boks Cola Zero kostet €1,50 – litt dyrt – så jeg tok bare én. Når jeg skulle betale fikk jeg vite at jeg måtte handle for minimum €10,-.
Da fikk de beholde den kalde drikken sin. Spanjoler..

Fremme i Bragança

I følge Wikipedia ble byen grunnlagt av keltere i det andre århundre f.Kr.
Bragança er “hovedstaden” i distriktet med samme navn. Bragança er den åttende største kommunen i Portugal, med 173,57 km2 og 35.341 innbyggere (2011).

Inne i Bragança – hvor jeg aldri hadde vært, eller studert kart – kjørte jeg etter skiltene. Centro Historico måtte jo bli bra. Der var det i tillegg en gratis parkeringsplass. Plassen var nok beregnet på den store gravlunden like ved.

Gravlunden – Cemitério Velho

(Alle bildene i artikkelen er klikkbare, hvis du vil se stor versjon)

Apple Maps: Cemitério Velho

Neste morgen gjorde jeg meg kjent med det lille sentrumsområdet, – som var den gamle opprinnelige bydelen. Gravlunden jeg hadde parkert utenfor var dessverre stengt klokken 07:45, – men, mens jeg gikk rundt, oppdaget jeg at den åpnet klokken 08:00. Da ble det en runde i gravlunden, mens sola ennå sto lavt.

Gamlebyen

Klokken var passert åtte om morgenen, så det var allerede fullt på de lokale kaféene. Ett lite bord var allikevel ledig. Som eneste utlending ble det kikket en del, og personalet gjorde sitt ytterste for at jeg skulle komme igjen.

Jernbanestasjon frem til ca 1991 – nå buss-stasjon

Ett av målene mine var jo å følge opp denne jernbanen i nord, som tidligere gikk inn i Spania. Men, – jeg hadde ikke forventet å finne spor av gammel jernbane-historie her i Bragança.
Bragança var endestasjon, og et sidespor fra Douro-linjen.
“Linha do Tua” som linjen het, ble åpnet i 1887, og stengt på tidlig 1990-tallet. Mange sidespor i Portugal ble stengt på den tiden.

Fra Wikipedia “Linha do Tua“:
Etter innsettelsen av seksjonen Douro linjen mellom Porto og Pinhão, i 1878, oppsto uenighet over hvor linjen bør gå videre mot Spania. Noen ingeniører hevdet at det beste alternativet var å fortsette ved Douro-elven til grensen Barca d’Alva, mens andre hevdet at det bør følge Tua-elven mot nord og over grensen i Bragança. I september samme år, ingeniøren og tidligere minister for offentlige arbeider Johannes Chrysostomos de Abreu e Sousa presentert en rapport om jernbanetransport i Portugal, hvor han utviklet en linje fra Bragança til Beja, gjennom munningen av Sabor River.

Valget falt på Barca d’Alva, men ble senere lukket.

En av kildene til Douro elven?

I min iver etter å finne tidlige elveløp til det som ender opp som Douro-elven, kom jeg over en kort stubb med elv i sentrum av byen. Den har nok i historien vært en viktig kilde til vann i tørre sommermåneder.

På kartet kommer elven ut av intet, og forsvinner ut i intet..

Den gamle festningen – Castelo de Bragança

Nærme gamle sentrum ligger det en festning – Castelo de Bragança. Den er åpen for publikum, med gratis parkering og bobil-parkering like ved. Her satses det på at turister skal komme med bil. Jeg tok meg ikke tid til festningen denne gangen. Slutten av september er sikkert en fin tid for oss som ikke er vant med slik varme. Hele byen virket litt “off-season”. Kunne vært mye travlere. Men, behagelig uten trengsel.

Apple Maps: Bobilparkering

Må videre… (må ikke, men velger det..)

Etter en sen lunsj, bestemte jeg meg for å oppsøke neste mål – der hvor cruise-båtene på Douro-elven, litt sydover, har sin endestasjon. Dit hvor også jernbanen fra Porto hadde siste stasjon før Spania – før det sporet også ble stengt..

Dette skal jeg skrive mer om – følg med..
Er du på nyhetsbrev? Se helt nederst.