AIMA-sakene blir i Lisboa: Kunne en endring ha hjulpet nordmenn som venter på opphold?
Det er ingen hemmelighet at AIMA (utlendings- og integreringsdirektoratet) har store etterslep. For mange utlendinger i Portugal – også enkelte nordmenn – føles det som om tiden står stille når man venter på intervju, kort eller fornyelse.
Nå har nasjonalforsamlingen (Assembleia da República) avvist et forslag som skulle gjøre én ting enklere: nemlig å spre rettssakene mot AIMA ut til flere domstoler, i stedet for å ha alt samlet i Lisboa Administrasjonsdomstol (TACL).
Spørsmålet er:
Kunne denne endringen faktisk ha gjort noe forskjell – også for nordmenn som venter på oppholdstillatelse?
Hva var det Iniciativa Liberal foreslo?
Partiet Iniciativa Liberal (IL) la frem et lovforslag om å endre Code of Procedure in Administrative Courts – regelverket for administrasjonsdomstolene.
I dag er det slik at saker knyttet til AIMA, av en bestemt type, kun behandles ved:
Tribunal Administrativo de Círculo de Lisboa (TACL) – Lisboa Administrasjonsdomstol.
Dette gjelder ikke alle AIMA-saker, men en bestemt kategori:
- “Injunctions for the protection of freedoms and guarantees”– altså hastesaker (med nødrettspreg) der utlendinger går til domstol for å:
- tvinge AIMA til å sette opp intervju i en oppholdsprosess
- eller på annen måte handle innen en rimelig frist
Kort sagt: når systemet stopper opp, er dette juridisk «nødutgangen» mange bruker.
Forslaget fra IL gikk ut på å oppheve denne konsentrasjonen i Lisboa, slik at disse sakene kunne fordeles til flere administrative domstoler rundt om i landet.
Målet var å:
- avlaste TACL, som drukner i saker
- få raskere avgjørelser for utlendinger som venter
- gi mer geografisk nærhet for de som bor langt fra Lisboa
Hvor stort er problemet i dag?
Ifølge Overrådet for administrasjons- og skattedomstolene (CSTAF) var situasjonen slik i januar:
- Omtrent 124 000 slike AIMA-relaterte hastesaker var i kø ved Lisboa Administrasjonsdomstol.
- Det er satt inn et midlertidig ekstra korps på 50 dommere for å prøve å ta unna.
Med andre ord: dette er ikke småtteri. Det er et massivt volum som både domstol og utlendinger sliter under.
Hvorfor ble forslaget avvist?
Forslaget fikk kun støtte fra IL. Mot eller avholdende stemte:
- Mot: PSD, Chega, Livre, PCP, CDS-PP og BE
- Avholdende: PS, PAN og JPP
Hovedargumentet mot forslaget kom fra CSTAF (domstolsrådet):
- De mente at lovforslaget ikke løste hovedproblemet ved TACL,
- og at det i stedet risikerte å spre samme type kø til andre domstoler i landet.
Altså:
I stedet for én domstol med 124 000 saker, kunne man ende opp med flere overbelastede domstoler, uten at den underliggende årsaken – AIMAs treghet – faktisk ble håndtert.
I tillegg ble:
- et forslag fra PAN, og
- to resolusjoner (anbefalinger) fra Chega og Livre om AIMA og administrativ/skattemessig rettferdighet
…også avvist.
Hva slags utlendinger gjelder dette for?
Det er viktig å skille:
Dette handler ikke om alle som «bare» registrerer seg som EU/EØS-borger hos kommunen.
Det handler om utlendinger som:
- har søkt oppholdstillatelse via AIMA (tidligere SEF) – typisk:
- arbeidstillatelse
- familieinnvandring
- D7, D8 og andre visumtyper for tredjelandsborgere
- tidligere ARI/Golden Visa fornyelser
- opplever at AIMA ikke gir time, ikke svarer, eller lar prosessen bli stående i månedsvis eller år
- og derfor går til domstol for å presse frem bevegelse i saken
Da brukes disse “injunctions for protection of freedoms and guarantees”, som juridisk verktøy for å si:
“Staten/AIMA krenker mine grunnleggende rettigheter ved å ikke handle – domstolen må gripe inn.”
Disse sakene er i dag altså låst til Lisboa, uansett hvor i landet du bor.
Hva med oss nordmenn – kunne dette ha hjulpet?
La oss ta det i to steg.
1. Vanlige nordmenn som bor her som EØS-borgere
Som norsk statsborger er du EØS-borger, og har rett til fri bevegelighet etter EØS-avtalen. I praksis betyr det:
- For opphold over 3 måneder registrerer du deg hos Câmara Municipal / Loja do Cidadão, og får et CRUE-bevis (Certificado de Registo de Cidadão da União Europeia).
- Dette går ikke gjennom AIMA på samme måte som tredjelands oppholdstillatelser, og de klassiske AIMA-injunction-sakene gjelder normalt ikke denne typen registrering.
👉 For deg som nordmann med CRUE (eller på vei dit), ville ILs forslag i praksis ikke endret noe.
Ventetiden og byråkratiet du møter, er primært:
- kommunalt (Câmara / Loja do Cidadão)
- eventuelt senere ved søknad om nasjonalitet eller mer avanserte statuser – men det er en annen kategori saker enn de typiske AIMA-injunctions The Portugal News omtaler.
2. Nordmenn i mer «avanserte» situasjoner
Der hvor dette kan ha en indirekte relevans, er i noen spesielle tilfeller:
- Du har dobbelt statsborgerskap, og din oppholdsstilling i Portugal er registrert via et ikke-EØS-pass.
- Du har ektefelle/samboer/barn som er tredjelandsborgere, og deres oppholdstillatelser håndteres av AIMA.
- Du driver firma i Portugal med ansatte fra land utenfor EU/EØS, som er avhengige av AIMA for visum, intervjuer og oppholdskort.
For disse personene er virkeligheten slik:
- Hvis AIMA ikke gjør jobben sin (ikke gir time, ikke svarer), kan man i siste instans gå til Lisboa Administrasjonsdomstol (TACL) med en slik injunksjon for å presse frem en avgjørelse.
- Hadde IL fått viljen sin, kunne disse sakene i teorien blitt fordelt til andre domstoler, kanskje nærmere der folk faktisk bor.
Så:
Kunne det ha hjulpet?
Kanskje litt – men neppe dramatisk:
- Det viktigste problemet er AIMA sitt etterslep, ikke hvor i landet domstolen ligger.
- Domstolsrådet (CSTAF) mener desentralisering vil spre problemet, ikke løse det.
- For de fleste nordmenn – som bruker EU/EØS-reglene – ville ingenting i hverdagen endret seg, uansett utfall.
Hva kan vi likevel lese ut av denne avstemmingen?
Selv om dette kan virke teknisk og fjernt, sier saken en del om situasjonen:
- Det er politisk uenighet om hvordan AIMA-problemene skal løses.IL vil angripe flaskehalsene ved å spre sakene. Flertallet vil heller «rydde opp der problemet er» – altså i Lisboa og i AIMA selv.
- Volumet er ekstremt.124 000 pågående saker i én domstol er et kraftig signal om at systemet lenge har vært i krise.
- For utlendinger i Portugal er rettsapparatet blitt en del av migrasjonssystemet.Når folk må gå til domstol for å få en helt vanlig prosess videreført, sier det mye om hvor hardt presset AIMA har vært.
Oppsummert: Betyr dette noe for oss nordmenn?
- For de fleste nordmenn som bor i Portugal med EØS-rettigheter og CRUE-registrering, er svaret kort:Nei – denne konkrete avstemningen endrer ingenting i praksis.
- For nordmenn som:
- har familie med tredjelandsopphold via AIMA, eller
- selv har status som behandles av AIMA på lik linje med andre tredjelandsborgere,
Det som virkelig vil avgjøre hverdagen til utlendinger i Portugal – nordmenn inkludert – er:
- hvor raskt AIMA klarer å:
- rydde opp i etterslep
- bruke de nye digitale portalene effektivt
- og få et mer stabilt system på plass
Denne avstemningen i parlamentet forteller oss mest om hva politikerne ikke vil gjøre. Løsningene på AIMA-floken må fortsatt komme fra andre grep – enten det blir mer ressurser, mer digitalisering, enklere regelverk eller alt på én gang.
