AI for å bevare europeiske kulturer?

«Kultur til tjeneste for innovasjon,» var ordene som ble brukt av den portugisiske statsministeren for å kunngjøre Amália – den første AI-språkmodellen skreddersydd for Portugal, i stand til å generere tekst, lyd og bilder.

Denne modellen, som ble lansert i 2026 og støttet av en statlig investering på 5,5 millioner euro, utvikles i samarbeid med universiteter og forskningsinstitutter og vil være fritt tilgjengelig. Regjeringen planlegger å integrere Amália i utdanning, helsevesen og offentlig administrasjon, drive innovasjon og effektivitet samtidig som de feirer portugisisk språk og kultur. Det forventes å ha lignende brukstilfeller som ChatGPT når det lanseres.

Men mens investeringene i kunstig intelligens øker jevnt og trutt, har lovgivningen slitt med å holde tritt. For å løse dette har regjeringen uttrykt sin forpliktelse til å etablere et portugisisk AI-byrå, men ingenting er formelt etablert i statsbudsjettet for 2025.

Europeiske nasjoner investerer i AI-innovasjon, og lager modeller skreddersydd til deres språk for å bevare kulturell identitet og sikre inkludering. Leder for denne innsatsen er EuroLLM, et samarbeidsprosjekt som skaper den første flerspråklige store språkmodellen som støtter alle EU-språk, designet for å tilpasse seg sømløst til Europas mangfoldige språklige og kulturelle kontekster.

Tysklands forsøk er Occiglot-prosjektet, drevet av DFKI og Hessian. Norge skiller seg også ut for å fokusere på morsmåls AI for offentlige tjenester og utdanning, for å sikre at mindre språklige miljøer blomstrer i den digitale tidsalderen – eksempel på dette er når norske kommuner under covid brukte digital hjemmeovervåking for tilfeller og symptomer. Disse teknologiske fremskritt styrkes av europeisk lovgivning, inkludert den landemerkede EU AI Act, som etablerer et regelverk som balanserer innovasjon med etisk ansvar.

Kilde: The European Correspondent.

Bilde generert med KI (AI)