Utlendinger kjøper fortsatt mange boliger i Portugal – men hva betyr det egentlig?
Boligdebatten i Portugal blir ofte opphetet, og utenlandske boligkjøpere trekkes stadig fram som en viktig del av forklaringen. Nå viser nye tall at utenlandske kjøpere sto for rundt 25 prosent av boligkjøpene i Portugal i 2025. Ifølge tall gjengitt av The Portugal News, kjøpte utlendinger 41.086 boliger, en økning på 6,6 prosent fra året før.
Det er et tall som naturlig nok vekker reaksjoner. Når hver fjerde bolig går til en utenlandsk kjøper, er det lett å forstå at mange portugisere spør seg hvilken effekt dette har på prisnivået. Samtidig viser tallene også et mer nyansert bilde enn den vanlige forestillingen om at «rike utlendinger fra utlandet» alene driver markedet. Av disse kjøpene ble 34.834 gjort av utlendinger med skattemessig bosted i Portugal, mens kjøp fra utlendinger uten skattemessig bosted i landet gikk ned med 14,1 prosent sammenlignet med 2024.
Det betyr at en stor del av de utenlandske kjøperne ikke nødvendigvis er rene investorer som kjøper feriebolig på avstand. Mange er mennesker som faktisk bor i Portugal, betaler skatt der og har etablert seg i landet. Det gjør debatten mer komplisert. For selv om utenlandsk etterspørsel uten tvil påvirker markedet, er det ikke helt presist å fremstille alle utenlandske kjøpere som en ensartet gruppe som bare presser prisene opp uten å bidra til samfunnet. Dette er en rimelig tolkning av fordelingen mellom kjøpere med og uten skattemessig bosted i Portugal.
Tallene viser også hvilke grupper som er mest aktive. Blant utenlandske kjøpere var brasilianere størst, med 9.808 boligkjøp i 2025. Deretter fulgte angolanere med 4.145, mens franskmenn kom på tredjeplass med 3.765 kjøp. Brasilianernes kjøp økte kraftig, mens franskmennenes gikk noe tilbake.
Dette sier også noe om hvordan Portugal har utviklet seg som boligmarked. Landet tiltrekker seg ikke bare tradisjonelle vesteuropeiske kjøpere, men også mange fra portugisiskspråklige land med kulturelle og språklige bånd til Portugal. Dermed handler dette ikke bare om internasjonal kapital, men også om migrasjon, tilknytning og livsvalg. Likevel kommer man ikke unna at økt etterspørsel fra kjøpere med større betalingsevne enn mange lokale husholdninger lett kan bidra til å presse prisene videre opp, særlig i attraktive områder. Reuters har også pekt på at utenlandsk investering er en del av presset i Portugals boligmarked, sammen med lav tilbudsvekst og høye kostnader.
Men det ville være for enkelt å gi utlendingene hele skylden. Portugals boligkrise handler også om et mer grunnleggende problem: det bygges for lite rimelig bolig, planprosesser går tregt, og mange boliger er prismessig ute av rekkevidde for vanlige portugisiske inntekter. Myndighetene har allerede lansert flere tiltak for å få opp tilbudet av rimeligere boliger, blant annet store offentlige investeringspakker og omregulering av arealer til boligformål.
Spørsmålet er derfor ikke bare hvor mange boliger utlendinger kjøper, men hvorfor boligmarkedet er så sårbart for denne typen etterspørsel. I et marked med god tilgang på rimelige boliger ville utenlandsk kjøpsinteresse neppe skapt samme uro. Problemet oppstår når tilbudet allerede er for stramt, og når prisene har beveget seg langt vekk fra det mange lokale familier kan betale. I en slik situasjon blir hver ekstra etterspørselsdriver politisk eksplosiv.
Nyheten om at utlendinger kjøper 25 prosent av boligene i Portugal vil derfor bli lest på to ulike måter. Noen vil se det som bevis på at utenlandsk etterspørsel er en hovedårsak til boligkrisen. Andre vil mene at tallene først og fremst avslører et boligmarked som over lang tid har vært dårlig tilpasset landets egne lønnsnivåer og behov. Sannheten ligger sannsynligvis et sted imellom.
Portugal er fortsatt attraktivt for utenlandske boligkjøpere, og det kommer trolig ikke til å endre seg med det første. Men dersom boligmarkedet skal fungere bedre for folk flest, holder det neppe å peke på utlendingene alene. Da må det også bygges mer, reguleres smartere og legges langt større vekt på boliger som vanlige mennesker faktisk har råd til å bo i.
