Marcelo avviser «sein hær-innsats» – innrømmer dårlig krisekommunikasjon
Etter de ekstreme uværsukene med storm Kristin, Martha og Leonardo har det haglet med kritikk mot myndighetenes håndtering – ikke minst mot Forsvaret og den nasjonale kriseledelsen.
Nå svarer president Marcelo Rebelo de Sousa.
Han avviser at de væpnede styrkene var trege til å rykke ut, men innrømmer samtidig at kommunikasjonen med befolkningen sviktet, og at nettopp det kan ha gitt inntrykk av at Forsvaret var fraværende.
Bakgrunn: ekstremvær og hard kritikk
Uværet som har rammet Portugal siden slutten av januar – særlig storm Kristin – beskrives som noe av det mest ødeleggende landet har opplevd:
- rekordsterke vindkast, blant annet i Leiria- og Coimbra-området
- store ødeleggelser på bygninger, skog og infrastruktur
- omfattende strømbrudd og kommunikasjonsbrudd
- minst 13 døde og hundrevis skadet eller evakuert, når man også tar med stormen Leonardo
I kjølvannet av uværet har flere lokale ordførere – spesielt i Leiria- og Ribatejo-området – gått hardt ut og kalt kriseresponsen «kaotisk» og for dårlig koordinert.
– Problemet var kommunikasjon, ikke Forsvaret
Under et besøk i det flomrammede Valada do Ribatejo (Cartaxo, Santarém-distriktet) svarte Marcelo på spørsmål om påstått treg reaksjon fra de væpnede styrkene etter storm Kristin.
Han slo fast at:
- Forsvaret ikke kom for sent ut i felt
- soldater og militære ressurser skal ha vært til stede allerede de første dagene, blant annet i Ferreira do Zêzere og Leiria
- inntrykket av fravær først og fremst skyldes manglende synlig kommunikasjon
Marcelo pekte spesielt på to forhold:
- Det fantes ingen tydelig talsperson for Forsvaret som forklarte hva som ble gjort.
- Man baserte seg mye på skriftlige pressemeldinger som knapt nådde ut til folk.
Resultatet, ifølge presidenten, var at mange satt igjen med følelsen av at Forsvaret ikke var der – selv om de i realiteten allerede jobbet i de mest rammede områdene.
Strid om tidspunkt for «full beredskap»
Medier har pekt på at Forsvaret formelt erklærte «prontidão imediata» (høyeste beredskapsnivå) først 2. februar, nesten en uke etter at storm Kristin slo inn.
Marcelo stiller spørsmål ved denne framstillingen:
- Han viser til at han selv var ute i felten 30. januar,
- og at han da siterte uttalelser fra Forsvaret om innsats allerede 29. og 30. januar.
Med andre ord: det kan ha vært en forskjell mellom den formelle datoen på et beredskapsdokument og den faktiske, løpende innsatsen i felt – noe som igjen understreker problemet med utydelig kommunikasjon.
Ikke bare Forsvaret – også sivil beredskap får kritikk
Marcelo peker ikke bare på militæret. Han trekker også fram at:
- Sivilforsvaret / Proteção Civil har hatt utfordringer med å koordinere og formidle informasjon,
- regjeringens medlemmer var spredt over hele landet – noe som gjorde samordning og kommunikasjon vanskeligere,
- og at flere uttalelser fra politikere «ikke traff» den virkeligheten folk sto i.
Han gjentar budskapet fra tidligere besøk i katastrofeområder:
kommunikasjon med de berørte «fungerte ikke godt nok», og mange fikk aldri en klar forklaring på hva som skjedde eller hvilken hjelp som var på vei.
Forlenget katastrofetilstand og nye tiltak
Som en del av den videre håndteringen har regjeringen:
- forlenget «situação de calamidade» (katastrofetilstand) til 15. februar,
- omfattet 68 kommuner i de hardest rammede områdene,
- varslet et eget, forenklet regelverk for gjenoppbygging og reparasjon av ødelagte boliger,
- bedt EU om å aktivere sin krisereserve for landbruk, etter enorme skader i jord- og skogbruk.
Marcelo har støttet hovedlinjene i krisepakkene, men samtidig advart:
Tiltak på papiret er verdiløse hvis de ikke blir gjennomført raskt og tydelig ute i kommunene.
Hva betyr dette politisk?
For portugisisk politikk – og for oss som følger Portugal fra Norge – er det noen interessante poenger:
- Presidenten forsvarer institusjonene – men slår ned på kommunikasjonssviktMarcelo vil ikke ha Forsvaret «hengt ut» som treigt og passivt, men legger seg flat på vegne av statens informasjonsarbeid.
- Tilliten står på spill i kriserNår folk ser ødelagte hus, mørklagte gater og manglende informasjon, skal det lite til før det oppstår inntrykk av fravær og handlingslammelse – selv om det pågår mye arbeid i bakgrunnen.
- Kommunikasjon er også beredskapDenne episoden minner om at krisehåndtering ikke bare handler om ressurser, soldater og maskiner, men også om klare talspersoner, koordinert informasjon og realistiske budskap.
For lesere av Mitt Portugal
For nordmenn som bor i Portugal – eller vurderer å flytte hit – er lærdommen enkel:
- I en krise kan stat og kommune gjøre mye riktig, men hvis informasjonen er fragmentert eller sen, oppleves det likevel som om «ingen gjør noe».
- Portugisiske myndigheter har nå åpent innrømmet kommunikasjonssvikt etter stormene – det er i seg selv uvanlig ærlig, men også et signal om at dette må forbedres før neste runde med ekstremvær.
Portugal vil få flere hendelser som Kristin, Leonardo og lignende kraftige uvær. Spørsmålet videre er om staten nå tar inn over seg at kommunikasjon og synlighet er like viktig som permanente demninger, nye høyspentmaster og krisefond fra Brussel.
