Fado kommer fra latin fatum og betyr fate (skjebne). Fado er Portugals egenartede musikktradisjon. Det er svært melankolske sanger vanligvis om kjærlighet, sorg, smerte, tristhet og lengsel.
Det hersker uenighet om opprinnelsen til denne musikkformen. Noen mener den stammer fra den mauriske okkupasjon. Andre mener den utviklet seg fra en afrikansk dans i Brasil eller den har utspring fra sigøynerne. Den melankolske karakteren til denne musikken er tilegnet de mange sjøfarere som aldri kom hjem igjen.
Saudade er et begrep i Fado, et begrep som ikke uten videre lar seg oversette. Det kan bety sinnstilstand, stemning. Det finnes i sårheten i tonene til en fiolinist, i det drømmende blikket til en musiker eller i den såre røsten til en fadista. Saudade er lengselen etter noe uoppnåelig, en tørst etter kjærlighet som er utenfor rekkevidde.
Fado i Lisboa og sydlige Portugal er den eldste formen, og var spesielt levende blant de fattige i det gamle araberstrøket Alfama samt i strøket Mouraria i det 18. århundre. Siden ble Fado stadig mer populært i andre kretser, bl.a. ved hjelp av Maria Severa som døde bare 26 år gammel og senere ble brukt i Portugals første lydfilm i 1931. Fremdeles bruker de kvinnelige sangerne et sort sjal til minne om henne og hennes livshistorie går igjen i mange av Fado-sangene.
Men det var Amalia Rodrigues som på 1900-tallet gjorde Fado kjent også utenfor Portugals grenser. Hun opptrådte over hele Europa, i Japan, USA og syd-Amerika. Hun døde i 1999, og da ble det erklært 3 dagers landesorg.
I dag er Fado høyst levende og den mest kjente sangeren er kanskje Mariza og Ana Moura som anses som arvtagere etter Amalia Rodrigues. I Norge har vi også hatt besøk av begge disse i tillegg til at også Cristina Branco, og Mísia har hatt konsert i Norge. Blant de mannlige er Carlos do Carmo en legende og Camané ny stjerne.
Fado blir sunget av fadista og blir akkompagnert av en 12- strengers mandolinlignende portugisisk gitar som spiller melodien og en klassisk 6-strengers gitar som markerer rytmen. Den portugisiske gitar er en arving etter en engelsk gitar som ble introdusert i Portugal på 1900-tallet. Carlos Paredes er den mest kjente musiker på portugisk gitar.
En nyere fado kommer fra Coimbra nord i Portugal og er levende blant de mannlige studentene på universitetet der og synges ofte i grupper. Coimbra-fadoen er en muntrere form med humor og politiske undertoner. Også Porto har sin Fado.