Reisebrev – med bil fra Portugal til Oslo, via Danmark og Sverige.
Jeg har kjørt strekningen Lisboa – Oslo 6 ganger før, så dette er den 7. gangen jeg kjører denne strekningen med en varebil, Mercedes Sprinter 2003-modell.
Disse brevene ble publisert på min personlige Facebook-side og ble til slutt samlet her. Dette fordi en slik tur er aktuell for mange, og det er en del spørsmål om hvordan gjennomføre det.
Bilen jeg bruker, er en 16 år gammel (2003 mod.) Mercedes Sprinter med 486.681 på telleren – etter denne turen. Det er e ombygd varebil med bo-fasiliteter. Siden det ikke er en bobil, så kan den parkere nesten hvor som helst.
Reisebrev del 1 – Guarda
Jeg har ergret meg over alle de gangene jeg bare har hastet forbi Guarda på vei til eller fra Caldas da Rainha. Jeg har jo alltid enten nesten tre døgn foran meg i bilen, – eller bak meg.
Nå passet det slik at jeg måtte fylle drivstoff på både bil og fører når jeg nærmet meg Guarda. Dessuten var tanken fra starten av, at jeg skulle prøve å få det til å passe akkurat slik.
Med lav sol kjører jeg den siste strekningen over fjellet, som da viser naturen fra sin vakreste side i solnedgangen med de varme grønne fargene, og de lange skyggene.
GPS’en er satt til Guarda sentrum, og når den sier «Ankomst», så er jeg på et fantastisk lite torg, foran en liten kirke. Scenen står ikke tilbake fra scener i filmen Cinema Paradiso. Wow. Og jeg finner en parkering like rundt hjørnet.
Jeg griper kamera og småspurter tilbake til torget. Jeg må få med meg de siste solstrålene, før idyllen blir helt sort. Jeg hater beksort himmel på fotografier.
Etter at bildene er tatt, må jeg se om det lille kjøpesenteret jeg også nettopp hadde passert, fortsatt var åpent en søndag kveld, – og det var det. Men det var ikke lite, som det kunne se ut som på fasaden. Det gikk i mange etasjer, og jeg fikk en følelse av at jeg var kommet til en liten shopping-by. De hadde både middag og åpen matbutikk en søndag kveld kl. 22:00.
Så, neste gang du kjører forbi Guarda, – så ikke gjør det..
Reisebrev del 2 – Spania
Jeg kjører bare 2 timer av gangen, når jeg kjører så langt som nå. Pausen er på 15 minutter eller mer. Kaffe, toalett, strekke litt på benene, hvile øynene og rette ut ryggen.
På denne måten får jeg også oppleve litt mer av det landskapet jeg kjører igjennom. Mange steder hvor man absolutt ville ha stoppet, er det ingen mulighet for det. Og de stedene hvor man kan stoppe, er av svært varierende kvalitet. Noen er bare en bod, med noen store flotte skilt, som ikke står i forhold til den «Service stasjonen» som ble annonsert på skiltet.
Spania skilter service stasjoner langs hovedveien, og du har ingen mulighet til å se hva som skuler seg bak skiltet, og om den faktisk ligger langs hovedveien, eller et par kilometer inn på et jorde, og over en knaus.
I dag var jeg heldig – delvis – den lå langs hovedveien, men var en bod med gigantisk skilt. Men kaffen var OK. Det sørget maskinen for.
Håper på bedre lykke om nye 2 timer.
Reisebrev del 3 – Spania nord
Nord i Spania er det en fjellkjede som er ett fantastisk skue. Strategisk plassert er det en rasteplass der. Den pleier jeg alltid å få med meg, etter at jeg første gang dumpet over den. Rasteplass uten fasiliteter, men den beste utsikten.
42°37’26.536″ N 3°8’53.366″ W
Reisebrev del 4 – Deba
Gipuzkoa, Spania – 19:00
43°17’3.531″ N 2°19’42.264″ W
Det nærmer seg Frankrike og at solen snart forsvinner. Tid for å fylle drivstoff til behagelige spanske priser, og en sandwich brie, før Frankrike.
Dette passer bra med et sted jeg ALLTID stopper. Både opp og ned. Her er det fullt av truckere, og det er ett sikkert tegn på at kjøkkenet er i orden.
Reisebrev del 5 – 3 timer fra Paris
Mandag trodde jeg at jeg muligens skulle nå Paris før sengetid, men innså at det ikke var mulig. Mørkt, og ensformig vei og landskap gjør at man ikke akkurat kvikner til.
4 timer før Paris fant jeg ett service-område med alt av fasiliteter. Også Internett, men det viste seg ikke å ha forbindelse ut fra router. Et ganske vanlig problem dessverre.
Det ble allikevel en enkel frokost etter 8 timers søvn, og jeg krysset fingrene for at alt var i orden neste stopp – etter nye 2 timer.
Det ble litt under 2 timer, for nå er det under 3 timer inn til Paris sentrum. Dit skal jeg ikke, så da passer det nok med en ny rasteplass om nye 2 timer.
Reisebrev del 6 – Köln
Etter å ha startet dagen 3 timer syd for Paris, og nå sitter med snitsel’en på en veikro like ved Köln, er jeg allikevel ikke ved det som var dagens mål. Noe gjenstår.
Klokken 19:15 kjørte jeg ut av Frankrike, og inn i Belgia ved grenseovergangen med det høye tårnet. Ikke til å ta feil av.
Frankrike hadde masse franske biler, men bare tre Teslaer, og én BMW i3. Så elektriske biler er ikke blitt suksess langs hovedveiene i Frankrike? Nå er jo disse hovedveien ganske lange. Rekkeviddeangst?
I dag tenkte jeg å gjøre noe jeg ikke pleier. Spise middag i Belgia. Det må jo bli bra. Klokka er 20:15 når jeg går inn i veikroen, eller restauranten som de kaller seg. Her møter jeg det største gitteret jeg noen gang har sett. Her var det ikke mulig å komme inn, og de holdt på å lose de siste kundene ut en sidedør.
Så, Belgia stenger klokka 20:00. Da lærte jeg det.
Jeg fortvilte ikke etter opplevelsen i Belgia.
Klokken 21:40 kjører jeg inn i Tyskland, og har ikke så veldig langt igjen til den veikroen jeg sitter ved nå. Ankomst ca 22:20. Her er du fortsatt velkommen, og de har store gode porsjoner.
Reisebrev del 7 – Flensburg
Nå føler jeg meg litt hjemme. Her i området bodde og jobbet jeg som fotograf på det lokale sykehuset. Konvertering av fotoavdelingen på sykehuset, fra analogt til digitalt. Sønderborg Sygehus.
Når jeg ville stor-shoppe tok jeg bussen inn til Flensburg. Over grensen. Men for de som bor slik, ved grensen, finnes det ingen grenser.
Nå er jeg her igjen, ser etter noe de muligens kan ha på Media Markt, men de hadde ikke. Selv om det jeg lette etter er av tysk opprinnelse. Da ble det kvota i stedet, og en liten pizza til lunsj.
Jeg begynte dagen kl 05:30, da jeg sov litt for nærme trafikken, liket nord for Køln. Mye køkjøring som krevde en del oppmerksomhet, gjorde at jeg måtte sove et par timer like før Flensburg.
Jeg havnet på motorvei A1 nordover, og ble minnet på hvorfor jeg i 20 år har unngått denne. Alt for tett trafikk, og ofte stillestående kø. Normalhastighet på mellom 60 og 85 km i timen, på disse veiene uten fartsgrense. Min foretrukne rute er A7 tversover, og deretter A2 nordover. Kan se lengre ut på kartet, men mye raskere.
Utenfor City-Park er det en stor parkering, og jeg er glad for at bilen er slik at den er lett å finne..
Reisebrev del 8 – Norge
Kilometer-stand 486681 (denne tur 3744 km)
Jeg ankom Svinesund tollstasjon ved midnatt. Litt kø ved fortolling. Grunnet litt mangelfullt papirarbeid, så ble det overnatting ved grensen.
Ved 10-tiden i dag, kunne jeg kjøre videre – en erfaring rikere, vedr. fortolling. Har importør ikke tollkreditt, så skal det betales der og da. Men det gikk fint, tross alt.
Veien opp fra Flensburg – gjennom Danmark og Sverige – gikk kjempefint, tross hard vind. På hele turen var det bare A1 i Tyskland som var utmattende på strekningen Köln – Hamburg. Heretter blir det kombinasjonen A7 og A2.